Etter en tung sommer, og et elendig løp i Tuddal, tok jeg skikkelig tak for å komme i noenlunde form til årets andre høydepunkt; NM Normal Distanse på Sognsvann.
Har kjørt harde intervalløkter annenhver dag, og de siste dagene har jeg følt at formen har vært god. Bestemte meg derfor for å gjøre alt skikkelig de siste dagene. Mentalt fokus på å få tatt ut alt, og reiste inn til Oslo etter jobb på fredag for å sykle gjennom løypa og slippe å stå opp grytidlig lørdag morgen.
Ble enda mere tent da jeg så den fine rammen som var laget rundt konkurransen. 1 lang runde i Sognsvann merket med store flotte bøyer. Skikkelig og ikke minst stor skiftesone. Bro over veien. Det så virkelig flott ut, og jeg gledet meg enda mer. Detaljene med klistremerker på sykkel og hjelm, flott T-skjorter og alt var på plass.
Lite viste jeg da, at hele NM skulle bli en parodi.
Jeg har tenkt meg om i over 24t før jeg skriver dette innlegget. Gått i meg selv. Burde jeg gjort ting annerledes? Men jeg er faktisk sikker på at det var det eneste rette. For mitt beger er fullt. Vi er en idrett i sterk vekst. Det satses hardt på unge talenter. Det snakkes om OL 2016. Og det gir resultater. Bare se hvordan ungutta herjet i teten igår.
Men rett bak disse er vi ganske mange andre som også bruker utrolig mye fritid og resurser på denne idretten. Mange satser hardt, både i team og på egenhånd. Og uten alle oss har man heller ikke noe grunnlag for de helt der fremme som skal til OL i 2016 heller. For det er ingen som gidder arrangere konkurranser for kun 10-15 ungdommer på sikt.
Derfor blir jeg utrolig sint når vi behandles på den måten vi ble igår. Her er NM sett med mine øyne;
Min viktigste arbeidsoppgave i går var første halvdel av svømminga. De to OL distansene jeg har kjørt før i år har jeg hatt for mye fokus på hvem som er rundt meg, og hvem jeg skal henge på. I går var taktikken å bare svømme alt jeg kunne til første bøya, og prøve å henge på noen som var akkurat litt raskere enn meg derfra. Det funka utrolig bra, jeg åpnet hardt og hadde skikkelig trøkk helt opp til vending. På vei tilbake merket jeg kjøret litt, og de 2 jeg svømte med glapp litt unna. Prøvde 2 ganger å svømme opp til de igjen, men ble skikkelig stiv. Tempoet mitt falt litt og jeg kjente en svømmer bak som lå og pelte meg på tærne. Jeg var sikker på det var Truls med en gang, og hadde selvfølgelig rett da han kom opp på siden. Han hadde fortsatt masse krefter, og det passet perfekt å ligge bak han inn til land. Han også hadde en kjempedag i vannet, det gikk fort og jeg var nær å slippe 2 ganger. Men greide å skjerpe meg.
Løp alt jeg kunne til sykkelen, og skjønte jeg hadde svømt bra da jeg så Spiten rett foran og at Knut Ole kom til sykkelen rett bak meg. En perfekt start, kanskje min beste 1500m svøm noensinne.
Tok på skoene i skiftesonen, og syklet raskt forbi Truls, som hadde skoene på sykkelen, ved NIH. Bort Karl Kjeldsens Vei kom Knut Ole forbi og jeg la meg bak han. Det var tydelig at han var stresset over at jeg var der, og at han ville bli kvitt meg. For det gikk i rykk og napp. Veldig ujevn kjøring kompis:-) I tilegg kjørte han ikke spesielt bra teknisk i svingene, så jeg seig opp på siden av han, for så at han forserte fra igjen. Vi tok etterhvert igjen 5-6 syklister til, så det ble en stor gruppe der en stund tror jeg. Men Knut Ole var klart sterkest av alle, og jeg hadde kun fokus på å holde følge med han. Men med det litt ujevne kjøringen hans er det ikke tvil om at jeg noen ganger lå nærmere en 10 meter, det er jeg den første til å innrømme. Etterhvert ble også Magndal og Spiten ivrige til å komme frem, uten at de hadde særlig kjørestyrke, så da ble det enda mer uryddig i gruppa vår.
På vei tilbake fra vending på runde 1 kommer det plutselig en stor bil opp på siden av oss. Jeg tenker først at det er en utålmodig bilist på vei til butikken, men ser så til min store overraskelse at det sitter en kar der med gul vest som vinker at vi må holde større avstand! Hæ?? Jeg kjenner det koker innvendig. Dommer i bil? Igjen? Etter den runden vi hadde etter at Kristofer Larsen ble kjørt av veien av en dommerbil i Tønsberg i fjor? Hvorpå president i NTF lovet at det aldri skulle forekomme igjen. Det ble satt av ekstra midler til dekning av utgifter til motorsykler til NC og NM arrangører. Nå er presidenten TD selv, og så opplever vi igjen dommer i bil. En dommer som i tilegg ikke har peiling på hva som foregår.
Neste gang jeg ser noe til en dommer igjen er på vendingen i Skar andre gang. Han har da stoppet bilen, og står og filmer oss med mobilkamera i det vi vender:-) Jaja tenker jeg.....viktig å dømme drafting på vending:-)
Så kommer han plutselig i rasende fart opp på siden igjen, samme sted som på runde 1. Denne gangen med gult kort og 2 fingre ut av vinduet. Kjører på den måten forbi oss alle sammen, tom Knut Ole. Hva i helsikke betød det tenker jeg? Er det måten å utdele penalty på? Hvem fikk penalty nå? Tydelig at de andre tenker det samme, for de setter seg nesten opp og ser forvirret ut. Knut Ole spør "Fikk vi straff alle sammen nå?"
Jeg er nå drit forbannet og skriker til de andre: "Kjør! Vi nekter å forholde oss til en dommer i bil!" Knut Ole er tydelig frustrert, og kjefter på oss andre i bakken opp Karl Kjeldsensvei. Når vi kommer tilbake til T2 bryter kaoset ut. De prøver å stoppe alle og bemaner oss inn i penalty boksen! Tom Knut Ole, som har ligget i front i 40km!! Jeg blir så sinna og frustrert at jeg bare løper vider inn og skifter. Hoveddommer og flere andre skriker at jeg må komme tilbake. Jeg skriker tilbake at jeg nekter å forholde meg til en dommer i bil, som ikke veit hva han driver med. Og jeg kaller de "jævla amatører" Så løper jeg ut på 10kilometeren i fullt sinne.
De første 5 går på reint adrenalin, men den rotete avsluttningen på syklinga, og kaoset i skiftesonen har fått fokuset på helt feil sted. Etterhvert innser jeg jo at sjansen for at jeg er disket er stor, men løper fortsatt ganske hardt videre da jeg håper at rettferdigheten vil seire og at en protest på den latterlige dømminga vil føre frem.
Jeg er fortsatt lynende forbannet når jeg kommer meg i mål. Men jeg tar det med de rette personene, stevneansvarlig, overdommer og TD. Det kommer jo også frem at det samme er blitt gjort med gruppen foran oss. Der har også de sterke syklistene som Even Olsen, Michael Reinboth og Øyvind Lillehagen fått 2 min penalty! Såvidt jeg så var de i front av gruppen hele veien, og kjørte absolutt med 10m avstand. Dermed har denne latterlige dømmingen fra bil gjort NM til en parodi. Noen av dem i dette feltet kunne kjempet om bronsen uten sin ufortjente straff.
BK Triathlon legger in protest. Vi krever at alle penalty fra dommeren i bil skal strykes, og at de som har tatt sin straff fra denne dommeren skal få 2min fratrekk i tid.
Den protesten blir ikke tatt til følge av en enstemming jury. De skjønte tydeligvis ikke hva som foregikk der ute. Jeg prøver å argumentere imot igjen, men får beskjed om at de ikke vil snakke mer med meg denne dagen. Og at de reagerte på min oppførsel.
Javel. Det er tydeligvis ikke lov å si ifra. Men når det gjelder dømming i bil lar jeg meg ikke kneble. For det første er det livsfarlig med en stor bil blant syklistene når det også er trafikk og syklister imot. For det andre er det komplett umulig å dømme drafting med 10m regel fra en bil. Og det er også komplett umulig å gi beskjed om penalty på riktig måte til utøveren fra en bil!
Det er ikke tvil om at det foregikk drafting i Maridalen igår. Men med dommere som hadde tatt tak i gruppene med en gang, og med håndfast opptreden klart vist hvor 10m grensen går, hadde dette gått kjempefint. Man hadde fått brutt opp de store gruppene tidlig i løpet. Men når dømmingen ikke starter før etter 10km, og den gjøres på denne måten blir det hele en parodi.
For meg endte det med disk, iom at jeg ikke sonet straffen min. Det er skikkelig surt at løpet ble ødelagt på denne måten, etter å ha kjempet seg tilbake i god form. Men det er værre for de som fikk sjansen til NM medalje ødelagt. Det kan også få konsekvenser for sammenlagt resultatet i NC, der det ble flere plasser mellom Even Olsen og Øyvind Johannessen en det skulle ha vært. Det er ganske mye penger på spill i den kampen.
For meg er det to helger igjen av årets sesong. Den første som arrangør av Kongsberg Triathlon, den neste med HIM i Tjörn. Skal nok fullføre det, selvom det nå er ganske tomt for motivasjon.....
Da er jeg tilbake etter 9 dager på reise. I anledning svigermors 60-årsdag var vi invitert med på verdens største cruiseskip "Oasis of the Seas". Det ble en fantastisk 9-dagers reise. Fly til Miami hvor vi hadde en overnatting på hotell i Fort Lauderdale . Vi rakk en tur på stranda. og jeg og jentene et lite bad. før vi ble skysset ut til båten. Og for en båt!! Den var diger! 6000 pasasjerer og over 2000 i besetningen. Som en liten by...de lastet bla på 78.000 egg før vi la fra kai:-)
Mandag 10.oktober opererte jeg hælen på Volvat i Oslo. Ingrepet var vellykket. Slimpose og en del betent synnovialt vevble fjernet. Og det ble meislet bort bein fra hælbeinet. Det skal nå være god plass til achillessenen inni der. Benklumpen på hælen hadde laget noen små avrivninger på innsiden av achilles, så det var på tide å få gjort dette.
