onsdag 23. februar 2011

Tunge februar

Nær sagt "som vanlig" går jeg på en smell i februar. De siste ukene har ikke ting fungert som jeg ønsker. Konstant sliten, den gode svømmeformen fra begynnelsen er forsvunnet og tanken på morgenøkter på mølla gjør meg kvalm. Slår heller av klokka når den ringer 0450, og lar treningskompisene i stikken...

Hva kommer det av? For jeg tror ikke jeg er den eneste "hobbytriathleten" som sliter i februar.
Vi starter som regel opp særdeles optimistisk i november. Peiser på med nye målsettinger og planer om ambisiøse treningsprogram. Etterhvert kommer vinteren, og vi er skikåte og digger hvert enest minutt i løypene. Så blir vi reddet litt av julestria og julefeiringa. Starter januar med litt dårlig samvittighet, men med nytt pågangsmot og iver. Logger en svært god treningsmåned i januar. Så kommer den forbaska februarmåneden......smokk!

Det er fortsatt mørkt og kaldt. Vi ser bilder fra konkurrenter og proffer som trener i kortbukser og + 20 grader i sydlige strøk. Vi er drittlei å gå på ski, men har meldt oss på hvertfall 4 skirenn. Morgenøktene på mølla går ikke en raskere enn i desember. Løper likevel 3 morgenøkter i uka. Svømmeformen, som var så lovende ved årskiftet, er ikke blitt noe bedre, kanskje heller dårligere. Svømmer likevel 3 økter i uka. Moser armene med paddles. Det gjør vondt over alt, hele tiden. Da går man til slutt på en motivasjonssmell.

Sånn har jeg hatt det de siste 2 ukene. Ispedd noen slitsome helger med festligheter, og litt reising, kom jeg meg ikke ut av senga mandag morgen. Mølleøkta ble skoftet. Satset på svømming på kvelden, men tanken gjorde meg kvalm. Jeg gadd ikke.

Jeg vil ha lysere tider. Varme. Sol. Bare veier. Timer på sykkelen.Vår

Redningen (hvertfall foreløpig) ble en pappeske fra RacingDepot. Ny Ridley Dean til 2011 sesongen. Brukte mandagkvelden til å justere den og glede meg til å få den ut. I steden for svømming. I går ble det rullesykling i steden for runder på ski i lysløypa. Styrketråkk. Ahhhhh. Da snakker vi triathlontrening.
Og så har jeg 3 fantastiske jenter rundt meg, som minner meg om at triathlon faktisk ikke er særlig viktig i det hele tatt.

Tror jeg er på vei opp igjen. For jeg hatet ikke så mye på løpeøkta i morges. Selvom det var - 16! Men det blir endringer fremover. Rulla skal redde meg, og legge grunnlaget for en bra Playitas samling i april. 6 uker til Ridleygutta drar til sommer og varme. De 6 ukene må jeg klare vel?? Ski VM kommer også til å bli bra motivasjon!

Snakkas!

2 kommentarer:

  1. Espen, jeg vil bare si at takket være deg og din drive har jeg klart å gjennomføre en bra måned. Februar er tung som bly - men mars blir lettere. Nå nærmer Playitas seg faretruende fort!

    SvarSlett
  2. Stå på vennen.... Etter en nedtur kommer alltid en fantastisk opptur!!!
    Keep up the good work :-)
    Snart er det kort-kort, og da er det ikke kuult å være i dårlig form!
    Men SØVN må du passe på :-)Ikke mist hodet, det er bare å hente seg inn igjen :-)
    Wenche

    SvarSlett