For fjerde året på rad avsluttes triathlonsesongen med Halv Ironman i Tjörn. Start på lørdag 0900. Det som er positivt i år er at jeg får forberedt meg som jeg ønsker. De tre foregående årene i Tjörn har jeg kommet rett fra arrangørjobbing på Kongsberg triathlon helgen før. Ikke ideel oppladning for en konkurranse på over 4 timer.
For første gang reiser vi hele familien til Tjörn. Stine og Ida deltar på barnetriathlon på søndag. Så blir det sikkert harryshopping på vei hjem også:-)
Tjörn Triathlon i Skärhamn er en veldig bra konkurranse med høy kvalitet og et utrolig hyggelig og engasjert arrangørteam med Lotta i spissen! I år er det SM på halv distanse, så kvaliteten på feltet er høy. Får håpe svenskene fortsatt er litt slitne etter Ironman Kalmar:-) Nye løyper på sykkel og løp med vendepunkt gleder jeg meg til. Fire runder sykkel og fire runder løp.
Utfordringen i år er at Tjörn kommer som avsluttning på en 8 ukers periode som kommer til å inneholde to Ironman og en halv. Er spent på hvordan det kommer til å virke på lørdag. For det har ikke gått på skinner etter Norseman.
Tok det ganske rolig uka etter, men med min jobb er det spinningtimer som må kjøres, så jeg var allerede i spinningsalen 0915 mandagen etter Norseman. Tror ikke det så pent ut:-) Resten av uka kjørte jeg 4 timer til, men alle på restitusjonsbelastning.
Følte meg ganske bra uke 2 etter Norseman, og planen var to uker med fokus på terskelintervall på både sykkel og løp for å få opp kapasiteten igjen. Det funket bra en ukes tid, så begynte kroppen å krangle litt. Fra slutten av forrige uke og frem til nå har formen variert veldig fra dag til dag. Noen økter er jeg supermann, andre er jeg helt råtten.
Svømte Gjersjøen på langs (5,85km) på lørdag på 1t 44min og var helt kaputt resten av lørdagen og hele søndag. I går hadde jeg en superøkt på mølla med 5-4-3-2-1,5min intervall som aldri har gått fortere. Bra trøkk i beina på 1t temposykling idag også.
Har blitt dårlig med svømming siden Norseman bortsett fra den lange turen i Gjersjøen. Kongsberg Svømmehall er fortsatt stengt pga rehabilitering, og jeg er rett og slett møkka lei å svømme i sjøen med drakt!
Så jeg blir ikke helt klok på egen kropp om dagen. Men med sommerens konkurranser er det ikke annet å forvente. Får bare håpe på en supermanndag på lørdag. Så blir det triferie noen uker....og foresten Skarverittet på terrengsykkel uka etter Tjörn.
onsdag 29. august 2012
onsdag 15. august 2012
torsdag 9. august 2012
Norseman 2012 - 27.plass
Wenche og jeg ankom Eidfjord i 13-tiden og dro rett til registrering og lunsjbuffet på hotellet. Så var det briefing før vi dro opp til Kvamsdal Pensjonat hvor vi hadde rom. De foregående årene jeg har deltatt har jeg ligget nede på hotellet - må si det var mye mer behagelig på pensjonatet. Borte fra pre-race stress og mas. Eneste minus var sengene, som ikke var grisegode. Men sove får man ikke natten før uansett. Tok meg en kjapp trilletur for å løse opp beina.
Vekkerklokka ringte 0200, men var allerede våken. 3 loffskiver med syltetøy før vi pakket bilen og jeg trillet ned til T1. Var av de første til å sjekke inn, og fikk dermed god tid. Ble en liten strekk på plenen før jeg gikk på ferga.
Den vanlige spente stemninga på ferja, men jeg var veldig avslappet. Gruet meg litt til å hoppe i det kalde vannet bare. Fikk på våtdrakt og neoprenhetta - som skulle benyttes for første gang siden Norseman 2005. Hoppet i vannet 12min før start, og syntes ikke det var alt for kaldt egentlig. Svømte rolig bort til kajakkene, og fant fort ut at det var skikkelig medstrøm innover.
Prøvde å gire meg opp til start, men greide liksom ikke få opp samme spenning som før start i Frankfurt. Så når starten gikk var jeg litt passiv. Ble i tilegg nesten klemt mellom 2 av kajakkene, uten at det hadde så mye å si. Knut Ole startet rett ved siden av meg og jeg hadde beina hans - i ca 50m. Slapp de alt for lett og lot også flere andre dra avgårde uten at jeg presset nok for å holde følge. Tilbake til gamle synder mao - mulig jeg tok for lett på det etter den gode svømmingen i Frankfurt? Mulig jeg ikke har greid å holde på svømmeformen den siste måneden? Mulig var det underbevistheten som allrede slo inn: jeg skulle starte Norseman rolig i år for å unngå samme smellen som i 2010?
Uansett ble det en veldig dårlig start. Jeg ble liggende mye alene eller i front å taue på andre svømmere. Svømte i tilegg litt for langt inn mot land mot vendebåten og tapte litt tid på det. Ellers var vanntemeraturen helt ok. Angret på at jeg hadde neoprenhetta på første halve timen, syntes det var varmt, men den var helt grei å ha lenger inn i fjorden. 13,5 ?......javel??
Siste 200 metrene var den en svømmer bak som pirket meg gjenkjennelig på tærne. Truls selvfølgelig. Vi var oppe likt, og klokka viste 1:04. "Faan!" tenkte jeg.
Var raskest av alle i T1, bare på med refleksvest, hjelm og briller. "Bjørn har satt svømmerekord på 48min" sa Wenche. "Da har jeg svømt j...... dårlig" var svaret mitt.
Og den dårlige starten skulle fortsette. For beina var vonde, stive og daue opp Måbødalen. Det gikk mange negative tanker i hodet. Var sikker på det kom til å bli en forferdelig lang dag. Igjen. Men holdt meg til planen om å ligge 8 - 10 slag under terskel i bakkene. Problemet var at det kom folk bakfra i høy fart, og de kom mye tidligere enn jeg hadde planlagt pga den dårlige svømminga mi. Oftedal, Høydal, Stormo, Nordskar og Lillehagen bare fosset forbi.
Vel oppe på Dyranut havnet jeg i en gruppe på 4 med Lars Tore Selbo og to til. Beina begynte etterhvert å funke og vi holdt bra fart helt til Geilo. Da løsnet det endelig og jeg kunne legge på mer kraft i bakkene over Kikut og Dagali. De andre slapp og jeg syklet mye alene. Tok igjen Bjørn Skollerud på Vasstulan og fikk besøk bakfra av Martin Silberg. Begge to raste fra meg ned til Uvdal, men jeg hentet Skollerud igjen opp Immingfjell. Følte meg råsterk opp Imming i år, og skjønte da at jeg hadde disponert bra, for en gangs skyld.
Tessungdalen er et kapittel for seg. At det går bra, er et under. Den ujevne asfalten gjør at man flere steder letter med begge hjulene. Hadde hvertfall 2 hendelse hvor jeg var sikker på nakkesleng var resultatet.
Endelig nede i T2 var det raskt på med løpesko og komme seg avgårde. Måtte ha tissepause nesten med en gang, og så Skollerud kom rett bak. Han holdt seg bak i 2-3km så fikk jeg besøk og hang meg på. Vi løp så og si side om side i 12km. Da øket han tempoet rett før Mæl mens jeg fikk i meg gel og cola. Greide aldri tette luken igjen og han seig sakte og sikkert fra. Tok igjen Silberg på vei inn mot Rjukan, og hadde han i hælene helt til Zoombie hill startet. Lars Tore Selbo og 2 til tok meg også igjen før bakken, men alle 3 begynnte å gå med en gang. Jeg var pigg og fast bestemt på å løpe så lenge som mulig. Hentet de 3 igjen ganske raskt, og tok også igjen Kristofer Larsen før Gaustablikk.
Men det kostet veldig å fortsatt løpe nå. Fikk sekundering på 23.plass ved Gaustablikk, i tilegg ga Wenche beskjed om at Stine og Ida ventet oppe i fjellet etter Stavsro. Det ga en vanvittig inspirasjon, og jeg fortsatte å "løpe" helt opp på platået. Men ut på flata gikk det seint. Selbo og Larsen kom forbi igjen, og jeg greide ikke holde farten. Dermed fikk de nesten 1min luke inn i fjellet. Jeg har aldri vært i nærheten av å være så pigg på Stavsro. Ingen zoombie i år:-) Vi hadde 1t 10min på å komme under 12 timer. Det ble nå det altoverhengende målet!
Til Wenches fortvilelse løp jeg ut av porten. Tempoet var bra, og hadde gråten i halsen når først Ida og så Stine dukket opp over noen steiner. De fikk en rask klem før jeg dro videre "Vi sees! Pappa må opp under 12 timer!" Svigerfar overtok samtidig som crew, da Wenche hadde fått nok:-)
Mistet 2 eller 3 plasser helt på slutten av bakken, men det var ikke mer å hente. Det viktigste var å greie 12 timers grensen, og den tok jeg med god margin. 11:53:17 :-)
Godt fornøyd med det, sett bort fra den dårlige starten. Disponerte kreftene bra og kjørte mitt eget løp. Dermed ble det helt klart min beste Norseman opplevelse noensinne. Til og med bedre enn 4.plassen fra 2005.
Det gutta driver med i teten er helt rått! Løpet til Henrik Oftedal er av høyt internasjonalt nivå og jeg skulle likt å se hvem triathlet som skulle greie å følge han i denne løypa.
Stor takk til Wenche, mitt 1 manns crew som gjorde en helt fantastisk jobb.
Vekkerklokka ringte 0200, men var allerede våken. 3 loffskiver med syltetøy før vi pakket bilen og jeg trillet ned til T1. Var av de første til å sjekke inn, og fikk dermed god tid. Ble en liten strekk på plenen før jeg gikk på ferga.
Den vanlige spente stemninga på ferja, men jeg var veldig avslappet. Gruet meg litt til å hoppe i det kalde vannet bare. Fikk på våtdrakt og neoprenhetta - som skulle benyttes for første gang siden Norseman 2005. Hoppet i vannet 12min før start, og syntes ikke det var alt for kaldt egentlig. Svømte rolig bort til kajakkene, og fant fort ut at det var skikkelig medstrøm innover.
Prøvde å gire meg opp til start, men greide liksom ikke få opp samme spenning som før start i Frankfurt. Så når starten gikk var jeg litt passiv. Ble i tilegg nesten klemt mellom 2 av kajakkene, uten at det hadde så mye å si. Knut Ole startet rett ved siden av meg og jeg hadde beina hans - i ca 50m. Slapp de alt for lett og lot også flere andre dra avgårde uten at jeg presset nok for å holde følge. Tilbake til gamle synder mao - mulig jeg tok for lett på det etter den gode svømmingen i Frankfurt? Mulig jeg ikke har greid å holde på svømmeformen den siste måneden? Mulig var det underbevistheten som allrede slo inn: jeg skulle starte Norseman rolig i år for å unngå samme smellen som i 2010?
Uansett ble det en veldig dårlig start. Jeg ble liggende mye alene eller i front å taue på andre svømmere. Svømte i tilegg litt for langt inn mot land mot vendebåten og tapte litt tid på det. Ellers var vanntemeraturen helt ok. Angret på at jeg hadde neoprenhetta på første halve timen, syntes det var varmt, men den var helt grei å ha lenger inn i fjorden. 13,5 ?......javel??
Siste 200 metrene var den en svømmer bak som pirket meg gjenkjennelig på tærne. Truls selvfølgelig. Vi var oppe likt, og klokka viste 1:04. "Faan!" tenkte jeg.
Var raskest av alle i T1, bare på med refleksvest, hjelm og briller. "Bjørn har satt svømmerekord på 48min" sa Wenche. "Da har jeg svømt j...... dårlig" var svaret mitt.
Og den dårlige starten skulle fortsette. For beina var vonde, stive og daue opp Måbødalen. Det gikk mange negative tanker i hodet. Var sikker på det kom til å bli en forferdelig lang dag. Igjen. Men holdt meg til planen om å ligge 8 - 10 slag under terskel i bakkene. Problemet var at det kom folk bakfra i høy fart, og de kom mye tidligere enn jeg hadde planlagt pga den dårlige svømminga mi. Oftedal, Høydal, Stormo, Nordskar og Lillehagen bare fosset forbi.
Vel oppe på Dyranut havnet jeg i en gruppe på 4 med Lars Tore Selbo og to til. Beina begynte etterhvert å funke og vi holdt bra fart helt til Geilo. Da løsnet det endelig og jeg kunne legge på mer kraft i bakkene over Kikut og Dagali. De andre slapp og jeg syklet mye alene. Tok igjen Bjørn Skollerud på Vasstulan og fikk besøk bakfra av Martin Silberg. Begge to raste fra meg ned til Uvdal, men jeg hentet Skollerud igjen opp Immingfjell. Følte meg råsterk opp Imming i år, og skjønte da at jeg hadde disponert bra, for en gangs skyld.
Tessungdalen er et kapittel for seg. At det går bra, er et under. Den ujevne asfalten gjør at man flere steder letter med begge hjulene. Hadde hvertfall 2 hendelse hvor jeg var sikker på nakkesleng var resultatet.
Endelig nede i T2 var det raskt på med løpesko og komme seg avgårde. Måtte ha tissepause nesten med en gang, og så Skollerud kom rett bak. Han holdt seg bak i 2-3km så fikk jeg besøk og hang meg på. Vi løp så og si side om side i 12km. Da øket han tempoet rett før Mæl mens jeg fikk i meg gel og cola. Greide aldri tette luken igjen og han seig sakte og sikkert fra. Tok igjen Silberg på vei inn mot Rjukan, og hadde han i hælene helt til Zoombie hill startet. Lars Tore Selbo og 2 til tok meg også igjen før bakken, men alle 3 begynnte å gå med en gang. Jeg var pigg og fast bestemt på å løpe så lenge som mulig. Hentet de 3 igjen ganske raskt, og tok også igjen Kristofer Larsen før Gaustablikk.
Men det kostet veldig å fortsatt løpe nå. Fikk sekundering på 23.plass ved Gaustablikk, i tilegg ga Wenche beskjed om at Stine og Ida ventet oppe i fjellet etter Stavsro. Det ga en vanvittig inspirasjon, og jeg fortsatte å "løpe" helt opp på platået. Men ut på flata gikk det seint. Selbo og Larsen kom forbi igjen, og jeg greide ikke holde farten. Dermed fikk de nesten 1min luke inn i fjellet. Jeg har aldri vært i nærheten av å være så pigg på Stavsro. Ingen zoombie i år:-) Vi hadde 1t 10min på å komme under 12 timer. Det ble nå det altoverhengende målet!
Til Wenches fortvilelse løp jeg ut av porten. Tempoet var bra, og hadde gråten i halsen når først Ida og så Stine dukket opp over noen steiner. De fikk en rask klem før jeg dro videre "Vi sees! Pappa må opp under 12 timer!" Svigerfar overtok samtidig som crew, da Wenche hadde fått nok:-)
Mistet 2 eller 3 plasser helt på slutten av bakken, men det var ikke mer å hente. Det viktigste var å greie 12 timers grensen, og den tok jeg med god margin. 11:53:17 :-)
Godt fornøyd med det, sett bort fra den dårlige starten. Disponerte kreftene bra og kjørte mitt eget løp. Dermed ble det helt klart min beste Norseman opplevelse noensinne. Til og med bedre enn 4.plassen fra 2005.
Det gutta driver med i teten er helt rått! Løpet til Henrik Oftedal er av høyt internasjonalt nivå og jeg skulle likt å se hvem triathlet som skulle greie å følge han i denne løypa.
Stor takk til Wenche, mitt 1 manns crew som gjorde en helt fantastisk jobb.
tirsdag 7. august 2012
2 Ironman på 1 sommer
Sommerens prosjekt med 2 Ironman (Frankfurt og Norseman) på 4 uker fikk sin ende på Gaustatoppen søndag. Før jeg kommer med en rapport fra det løpet, tenkte jeg å si litt om hvordan jeg har planlagt prosjektet.
Har aldri kjørt 2 Ironman så tett, og var usikker på hvordan legge det opp. Jeg trenger (sansynligvis pga mangel på talent) mye trening inn mot konkurranser for å yte mitt beste. 3 ukers "taper" har aldri klaffet, jeg blir slapp og feit.
Så inn mot Frankfurt trente jeg veldig normalt 13-15t i uka helt til 1 uke gjenstod. Slapp opp siste uka, men hadde 2 sykkeløkter og 1 løpeøkt med intervaller i sone 3-4. Reiste seint til Frankfurt og hadde kun en sykkeløkt + 20min svømming dagen før løpet der nede.
Frankfurt gikk ganske bra. Super svømming, bra sykling med velt og løping som stoppet opp på slutten pga muskulær utholdenhet. (Løpt for lite km i forkant, pga noe skadetrøbbel siste 5-6 ukene)
Så det var ikke tvil om at det måtte løpes mer frem til Norseman for å holde løpinga bedre der. Men trengte også restitusjon etter Frankfurt for å unngå nye skader, så jeg var litt i vilrede. Da er det fint med sosiale medier og gode triathloncoacher som er aktive der. Sendte avgårde en tweet til Brett Sutton, som jeg har kommunisert litt med tidligere, og som etter mitt syn må være absolutt en av de beste triathlon trenerene i verden (Han står bak Chrissie Wellington og Nicola Spirig, det taler for seg). Jeg er i tilegg fan av hans treningsfilosofi, så råd fra han var et forsøk verdt. Og svar kom kjapt på hva gjøre i 4 uker mellom 2 Ironman:
"best thing is to keep 10 days very short sessions let imune system rec from 1st IM then don`t taper 4 the 2nd one u be fine"
OK, det ble planen. Men noen praktiske ting måtte også på plass. Familieferien skulle selvfølgelig tas hensyn til etter fokus på Frankfurt i hele vår og sommer. Så de 10 dagene ble ikke "short sessions" hver dag, men også 2 komplette hviledager i Sabeltans del av verden. Når 10 dager var gått var det tid for 1 uke ferie på Gran Canaria. Å ta med sykkel og sykle i timesvis var uaktuelt, så jeg valgte å legge løpefokuset til de 7 dagene der nede. Pga mangeårig achillestrøbbel har jeg ikke vært i stand til å løpe 2 dager på rad i årevis. Nå fikk jeg 7 dager med snitt på 11-12km hver dag. I tilegg 2 svømmeøkter i havet med paddles.
Detaljene finnes her: http://www.sportsys.nu/KO_grid_dotcom.asp?QID=eswag@ebnett.no
Kom hjem med 2 uker igjen til Norseman. Det ble da 1 uke med sykkelfokus iom at jeg ikke syklet på Gran Canaria. 3 solide terskeløkter på spinningsykkel (jobb) og 3 solide langturer. Fredag (9 dager før Norseman) kjørte jeg hardt 110km opp til hytta, og satte ny pers dit. Den satt skikkelig, og krevde mye restitusjonstiltak dagen etter. Søndag (1 uke før) syklet jeg rolig 190km tilbake fra hytta over Rauland og Rjukan. Etter det følte jeg meg sliten, og tørte ikke helt følge Suttons råd om "no taper for 2nd IM" siste uka. Løp en solid terskeløkt med 4x2,5km på mandag, så ble resten 2 sykkeløkter med 3-4 x 4min intervaller og svømming i sjøen, bla 1 økt med paddles på fredag morgen. Hadde i tilegg 2 massasjetimer som hjalp bra på øm og stinn lårmuskulatur. Følte meg sånn helt ok når jeg kom til Eidfjord, og resultatet ble helt ok etterhvert. Mer om det i en RR de kommende dagene....
Har aldri kjørt 2 Ironman så tett, og var usikker på hvordan legge det opp. Jeg trenger (sansynligvis pga mangel på talent) mye trening inn mot konkurranser for å yte mitt beste. 3 ukers "taper" har aldri klaffet, jeg blir slapp og feit.
Så inn mot Frankfurt trente jeg veldig normalt 13-15t i uka helt til 1 uke gjenstod. Slapp opp siste uka, men hadde 2 sykkeløkter og 1 løpeøkt med intervaller i sone 3-4. Reiste seint til Frankfurt og hadde kun en sykkeløkt + 20min svømming dagen før løpet der nede.
Frankfurt gikk ganske bra. Super svømming, bra sykling med velt og løping som stoppet opp på slutten pga muskulær utholdenhet. (Løpt for lite km i forkant, pga noe skadetrøbbel siste 5-6 ukene)
Så det var ikke tvil om at det måtte løpes mer frem til Norseman for å holde løpinga bedre der. Men trengte også restitusjon etter Frankfurt for å unngå nye skader, så jeg var litt i vilrede. Da er det fint med sosiale medier og gode triathloncoacher som er aktive der. Sendte avgårde en tweet til Brett Sutton, som jeg har kommunisert litt med tidligere, og som etter mitt syn må være absolutt en av de beste triathlon trenerene i verden (Han står bak Chrissie Wellington og Nicola Spirig, det taler for seg). Jeg er i tilegg fan av hans treningsfilosofi, så råd fra han var et forsøk verdt. Og svar kom kjapt på hva gjøre i 4 uker mellom 2 Ironman:
"best thing is to keep 10 days very short sessions let imune system rec from 1st IM then don`t taper 4 the 2nd one u be fine"
OK, det ble planen. Men noen praktiske ting måtte også på plass. Familieferien skulle selvfølgelig tas hensyn til etter fokus på Frankfurt i hele vår og sommer. Så de 10 dagene ble ikke "short sessions" hver dag, men også 2 komplette hviledager i Sabeltans del av verden. Når 10 dager var gått var det tid for 1 uke ferie på Gran Canaria. Å ta med sykkel og sykle i timesvis var uaktuelt, så jeg valgte å legge løpefokuset til de 7 dagene der nede. Pga mangeårig achillestrøbbel har jeg ikke vært i stand til å løpe 2 dager på rad i årevis. Nå fikk jeg 7 dager med snitt på 11-12km hver dag. I tilegg 2 svømmeøkter i havet med paddles.
Detaljene finnes her: http://www.sportsys.nu/KO_grid_dotcom.asp?QID=eswag@ebnett.no
Kom hjem med 2 uker igjen til Norseman. Det ble da 1 uke med sykkelfokus iom at jeg ikke syklet på Gran Canaria. 3 solide terskeløkter på spinningsykkel (jobb) og 3 solide langturer. Fredag (9 dager før Norseman) kjørte jeg hardt 110km opp til hytta, og satte ny pers dit. Den satt skikkelig, og krevde mye restitusjonstiltak dagen etter. Søndag (1 uke før) syklet jeg rolig 190km tilbake fra hytta over Rauland og Rjukan. Etter det følte jeg meg sliten, og tørte ikke helt følge Suttons råd om "no taper for 2nd IM" siste uka. Løp en solid terskeløkt med 4x2,5km på mandag, så ble resten 2 sykkeløkter med 3-4 x 4min intervaller og svømming i sjøen, bla 1 økt med paddles på fredag morgen. Hadde i tilegg 2 massasjetimer som hjalp bra på øm og stinn lårmuskulatur. Følte meg sånn helt ok når jeg kom til Eidfjord, og resultatet ble helt ok etterhvert. Mer om det i en RR de kommende dagene....
Abonner på:
Innlegg (Atom)