En røff dag i Frankfurt

Ligger i senga mørbanket, så det er vel like greit å skrive litt

Var skikkelig tent på start igår. Startet i pulje 2, 15min etter proffene og 350 seedede AGere. Deriblant Vegard og Knut Ole. La meg i andre linje,  midt i feltet. Har aldri hatt en bedre start i et så stort felt. Vanligvis blir jeg oversvømt og må sloss mye. Nå hadde jeg skikkelig trøkk og kjørte på hardt til andre bøye. Var oppe på land etter 2100m på 30:30 og skjønte det var mulig å nå drømmen om under 60min. Det ga ekstra motivasjon, og i tilegg fant jeg beina på en som hadde perfekt rytme ifht meg. Han navigerte i tilegg bra, så det var bare å bite seg fast og "enjoy the ride" Ved siste runding økte han tempoet betraktlig men jeg beit meg fast nesten inn til land.

 58:19 !! Ny pers og første gang under timen siden debuten på 59:51 i Roth 1997 :-)

Helt grei veksling og på sykkel tok jeg det rolig de første 12km inn til sentrum. Da åpnet himmelen seg, og det ble et sinnsykt regnvær. Det plaget ikke meg, for det var ikke kaldt. Men det var spredning i feltet og ble endel sykling alene, hvor jeg passerte mange. Etterhvert kom det opp 4-5 sterke syklister bakfra og vi begynte å ta igjen store grupper. Satt og iriterte meg litt over at folk var veldig forsiktige i svingene i regnværet. Fikk straks bite det i meg....

For i en krapp sving etter 90km fikk jeg skikkelig sladd på bakhjulet. Reddet meg såvidt inn. Så i neste sving var jeg mer forsiktig med bremsene. Men det endte i for stor fart inn i svingen."Svup!" så forsvant forhjulet og jeg fikk meg en seiletur på skinka på såpeglatt asfalt!

Stoppet gudskjelov før jeg traff fortauskanten. Høyre legg krampet seg ide jeg dro den ut av pedalen. OK tenkte jeg. "Nå må du bare roe ned her!" Det samme tenkte funksjonæren som kom løpende: "Calm down, calm down!" "You will be alright!" Sjekket rolig over kroppen som var like hel bortsett fra litt blod på kne og albue. Hjul og sykkel virket også ok, og jeg satt rolig kjedet på igjen. Så syklet jeg videre.

Men jeg syklet nå som en pingle i alle svinger. Bakbremsen subbet også litt etter velten, men ikke så mye at jeg fant det lurt å stoppe å prøve å rette på den. Tapte bra med tid helt til etter passering i sentrum. Da sluttet regnet, veiene tørket opp, og jeg ble tøffere igjen. Men var helt alene nå, og presset på hardt for å komme meg opp i feltene jeg så langt foran. Kom meg opp til et felt ved passering 140km, men det gikk treigt, så jeg peiset forbi og dro med meg alle sammen opp til neste gruppe. Da var vi på toppen og det var bare å trille de siste 10km ned til T2.

 Sykkeltid 5:02

Følte meg pigg ut på løp, og løp de 2 første rundene på omtrent 4:30 fart. Fikk sekundering av Vegard (som hadde brutt) at jeg hadde tapt til Knut Ole første runde, men nå hadde utjevnet farten. De to siste rundene ble berg og dalbane. Sleit skikkelig i noen partier med sterk motvind, mens det gikk bra igjen i medvinden. På siste runden begynte låra å krampe seg, så jeg måtte stoppe på 2 drikkestasjoner å tøye litt. Fikk skjerpet meg siste 6km og presset ut alt til mål.

 Slutttid 09:50:05 er forsåvidt ok. Og det kunne fort endt mye værre ute i sykkelløypa....
Nå er det restitusjon. 4 uker til Norseman!!

Jobben er gjort

Dagens rolige 3 timerstur på sykkelen markerte slutten på oppkjøringen til årets første hovedmål, Ironman European Championship i Frankfurt om 1 uke.

Har trent jevnt og trutt med mer mengde en noensinne siden januar. Ingen lange avbrekk, jevn og fin jobbing, med noen helger med ekstra volum. Hove Triathlon viste at det har gitt resultater og at jeg er ganske nære nivået jeg hadde i 2007. Det er min beste sesong noensinne - da satte jeg pers på Ironman i Klagenfurt med 09:25:55 og kvalet til Hawaii.

Årene siden 2007 har jeg ikke på langt nær trent godt nok til å være i nærheten av det nivået. Jeg trente totalt 420 timer i 2011, 361 timer til nå i 2012:-)

Så hva kan jeg forvente i Frankfurt? Tja si det. Pers hadde vært helt gull, men løypa er en del treigere enn i Klagenfurt, så det skal holde hardt. Hawaii kvalifisering er heller ikke noe mål - lar seg ikke gjøre hverken praktisk eller økonomisk i år.

Jeg håper å gjøre min beste Ironman svømming noensinne. Den beste var den første i Roth 97. Da svømte jeg 59:51. Har aldri vært under timen senere. Tror jeg har form til å svømme under timen, men det er jo ikke så viktig for sluttresultatet uansett.

På sykkel er jeg på 2007 nivå, kanskje bedre. Da bør det gå unna rundt 5 timer i Frankfurt. Kommer til å være konservativ første runden, så får jeg se hvordan beina er da.

Usikkerhetsmomentet er løpinga. Er kvitt hælskaden som har plaget meg i mange år. Men noen nye småting har gjort at jeg ikke har helt løpevolumet jeg hadde planlagt. Men det funket svært bra på Hove, spørsmålet er hvordan beina er etter 30km - det er da det enten sprekker eller holder. Tiden vil vise.

Uansett skal alt av krefter ut neste søndag! Litt finpuss nå så er jeg klar!