Finisher bilder Norseman 2012

Norseman 2012 - 27.plass

Wenche og jeg ankom Eidfjord i 13-tiden og dro rett til registrering og lunsjbuffet på hotellet. Så var det briefing før vi dro opp til Kvamsdal Pensjonat hvor vi hadde rom. De foregående årene jeg har deltatt har jeg ligget nede på hotellet - må si det var mye mer behagelig på pensjonatet. Borte fra pre-race stress og mas. Eneste minus var sengene, som ikke var grisegode. Men sove får man ikke natten før uansett. Tok meg en kjapp trilletur for å løse opp beina.
Vekkerklokka ringte 0200, men var allerede våken. 3 loffskiver med syltetøy før vi pakket bilen og jeg trillet ned til T1. Var av de første til å sjekke inn, og fikk dermed god tid. Ble en liten strekk på plenen før jeg gikk på ferga.

Den vanlige spente stemninga på ferja, men jeg var veldig avslappet. Gruet meg litt til å hoppe i det kalde vannet bare. Fikk på våtdrakt og neoprenhetta - som skulle benyttes for første gang siden Norseman 2005. Hoppet i vannet 12min før start, og syntes ikke det var alt for kaldt egentlig. Svømte rolig bort til kajakkene, og fant fort ut at det var skikkelig medstrøm innover.

Prøvde å gire meg opp til start, men greide liksom ikke få opp samme spenning som før start i Frankfurt. Så når starten gikk var jeg litt passiv. Ble i tilegg nesten klemt mellom 2 av kajakkene, uten at det hadde så mye å si. Knut Ole startet rett ved siden av meg og jeg hadde beina hans - i ca 50m. Slapp de alt for lett og lot også flere andre dra avgårde uten at jeg presset nok for å holde følge. Tilbake til gamle synder mao - mulig jeg tok for lett på det etter den gode svømmingen i Frankfurt? Mulig jeg ikke har greid å holde på svømmeformen den siste måneden? Mulig var det underbevistheten som allrede slo inn: jeg skulle starte Norseman rolig i år for å unngå samme smellen som i 2010?
Uansett ble det en veldig dårlig start. Jeg ble liggende mye alene eller i front å taue på andre svømmere. Svømte i tilegg litt for langt inn mot land mot vendebåten og tapte litt tid på det. Ellers var vanntemeraturen helt ok. Angret på at jeg hadde neoprenhetta på første halve timen, syntes det var varmt, men den var helt grei å ha lenger inn i fjorden. 13,5 ?......javel??
Siste 200 metrene var den en svømmer bak som pirket meg gjenkjennelig på tærne. Truls selvfølgelig. Vi var oppe likt, og klokka viste 1:04. "Faan!" tenkte jeg.
Var raskest av alle i T1, bare på med refleksvest, hjelm og briller. "Bjørn har satt svømmerekord på 48min" sa Wenche. "Da har jeg svømt j...... dårlig" var svaret mitt.
Og den dårlige starten skulle fortsette. For beina var vonde, stive og daue opp Måbødalen. Det gikk mange negative tanker i hodet. Var sikker på det kom til å bli en forferdelig lang dag. Igjen. Men holdt meg til planen om å ligge 8 - 10 slag under terskel i bakkene. Problemet var at det kom folk bakfra i høy fart, og de kom mye tidligere enn jeg hadde planlagt pga den dårlige svømminga mi. Oftedal, Høydal, Stormo, Nordskar og Lillehagen bare fosset forbi.
Vel oppe på Dyranut havnet jeg i en gruppe på 4 med Lars Tore Selbo og to til. Beina begynte etterhvert å funke og vi holdt bra fart helt til Geilo. Da løsnet det endelig og jeg kunne legge på mer kraft i bakkene over Kikut og Dagali. De andre slapp og jeg syklet mye alene. Tok igjen Bjørn Skollerud på Vasstulan og fikk besøk bakfra av Martin Silberg. Begge to raste fra meg ned til Uvdal, men jeg hentet Skollerud igjen opp Immingfjell. Følte meg råsterk opp Imming i år, og skjønte da at jeg hadde disponert bra, for en gangs skyld.

Tessungdalen er et kapittel for seg. At det går bra, er et under. Den ujevne asfalten gjør at man flere steder letter med begge hjulene. Hadde hvertfall 2 hendelse hvor jeg var sikker på nakkesleng var resultatet.

Endelig nede i T2 var det raskt på med løpesko og komme seg avgårde. Måtte ha tissepause nesten med en gang, og så Skollerud kom rett bak. Han holdt seg bak i 2-3km så fikk jeg besøk og hang meg på. Vi løp så og si side om side i 12km. Da øket han tempoet rett før Mæl mens jeg fikk i meg gel og cola. Greide aldri tette luken igjen og han seig sakte og sikkert fra. Tok igjen Silberg på vei inn mot Rjukan, og hadde han i hælene helt til Zoombie hill startet. Lars Tore Selbo og 2 til tok meg også igjen før bakken, men alle 3 begynnte å gå med en gang. Jeg var pigg og fast bestemt på å løpe så lenge som mulig. Hentet de 3 igjen ganske raskt, og tok også igjen Kristofer Larsen før Gaustablikk.

Men det kostet veldig å fortsatt løpe nå. Fikk sekundering på 23.plass ved Gaustablikk, i tilegg ga Wenche beskjed om at Stine og Ida ventet oppe i fjellet etter Stavsro. Det ga en vanvittig inspirasjon, og jeg fortsatte å "løpe" helt opp på platået. Men ut på flata gikk det seint. Selbo og Larsen kom forbi igjen, og jeg greide ikke holde farten. Dermed fikk de nesten 1min luke inn i fjellet. Jeg har aldri vært i nærheten av å være så pigg på Stavsro. Ingen zoombie i år:-) Vi hadde 1t 10min på å komme under 12 timer. Det ble nå det altoverhengende målet!
Til Wenches fortvilelse løp jeg ut av porten. Tempoet var bra, og hadde gråten i halsen når først Ida og så Stine dukket opp over noen steiner. De fikk en rask klem før jeg dro videre "Vi sees! Pappa må opp under 12 timer!" Svigerfar overtok samtidig som crew, da Wenche hadde fått nok:-)
Mistet 2 eller 3 plasser helt på slutten av bakken, men det var ikke mer å hente. Det viktigste var å greie 12 timers grensen, og den tok jeg med god margin. 11:53:17 :-)
Godt fornøyd med det, sett bort fra den dårlige starten. Disponerte kreftene bra og kjørte mitt eget løp. Dermed ble det helt klart min beste Norseman opplevelse noensinne. Til og med bedre enn 4.plassen fra 2005.
Det gutta driver med i teten er helt rått! Løpet til Henrik Oftedal er av høyt internasjonalt nivå og jeg skulle likt å se hvem triathlet som skulle greie å følge han i denne løypa.
Stor takk til Wenche, mitt 1 manns crew som gjorde en helt fantastisk jobb.

2 Ironman på 1 sommer

Sommerens prosjekt med 2 Ironman (Frankfurt og Norseman) på 4 uker fikk sin ende på Gaustatoppen søndag. Før jeg kommer med en rapport fra det løpet, tenkte jeg å si litt om hvordan jeg har planlagt prosjektet.
Har aldri kjørt 2 Ironman så tett, og var usikker på hvordan legge det opp. Jeg trenger (sansynligvis pga mangel på talent) mye trening inn mot konkurranser for å yte mitt beste. 3 ukers "taper" har aldri klaffet, jeg blir slapp og feit.
Så inn mot Frankfurt trente jeg veldig normalt 13-15t i uka helt til 1 uke gjenstod. Slapp opp siste uka, men hadde 2 sykkeløkter og 1 løpeøkt med intervaller i sone 3-4. Reiste seint til Frankfurt og hadde kun en sykkeløkt + 20min svømming dagen før løpet der nede.

Frankfurt gikk ganske bra. Super svømming, bra sykling med velt og løping som stoppet opp på slutten pga muskulær utholdenhet. (Løpt for lite km i forkant, pga noe skadetrøbbel siste 5-6 ukene)

Så det var ikke tvil om at det måtte løpes mer frem til Norseman for å holde løpinga bedre der. Men trengte også restitusjon etter Frankfurt for å unngå nye skader, så jeg var litt i vilrede. Da er det fint med sosiale medier og gode triathloncoacher som er aktive der. Sendte avgårde en tweet til Brett Sutton, som jeg har kommunisert litt med tidligere, og som etter mitt syn må være absolutt en av de beste triathlon trenerene i verden (Han står bak Chrissie Wellington og Nicola Spirig, det taler for seg). Jeg er i tilegg fan av hans treningsfilosofi, så råd fra han var et forsøk verdt. Og svar kom kjapt på hva gjøre i 4 uker mellom 2 Ironman:
"best thing is to keep 10 days very short sessions let imune system rec from 1st IM then don`t taper 4 the 2nd one u be fine"
OK, det ble planen. Men noen praktiske ting måtte også på plass. Familieferien skulle selvfølgelig tas hensyn til etter fokus på Frankfurt i hele vår og sommer. Så de 10 dagene ble ikke "short sessions" hver dag, men også 2 komplette hviledager i Sabeltans del av verden. Når 10 dager var gått var det tid for 1 uke ferie på Gran Canaria. Å ta med sykkel og sykle i timesvis var uaktuelt, så jeg valgte å legge løpefokuset til de 7 dagene der nede. Pga mangeårig achillestrøbbel har jeg ikke vært i stand til å løpe 2 dager på rad i årevis. Nå fikk jeg 7 dager med snitt på 11-12km hver dag. I tilegg 2 svømmeøkter i havet med paddles.

Detaljene finnes her: http://www.sportsys.nu/KO_grid_dotcom.asp?QID=eswag@ebnett.no

Kom hjem med 2 uker igjen til Norseman. Det ble da 1 uke med sykkelfokus iom at jeg ikke syklet på Gran Canaria. 3 solide terskeløkter på spinningsykkel (jobb) og 3 solide langturer. Fredag (9 dager før Norseman) kjørte jeg hardt 110km opp til hytta, og satte ny pers dit. Den satt skikkelig, og krevde mye restitusjonstiltak dagen etter. Søndag (1 uke før) syklet jeg rolig 190km tilbake fra hytta over Rauland og Rjukan. Etter det følte jeg meg sliten, og tørte ikke helt følge Suttons råd om "no taper for 2nd IM" siste uka. Løp en solid terskeløkt med 4x2,5km på mandag, så ble resten 2 sykkeløkter med 3-4 x 4min intervaller og svømming i sjøen, bla 1 økt med paddles på fredag morgen. Hadde i tilegg 2 massasjetimer som hjalp bra på øm og stinn lårmuskulatur. Følte meg sånn helt ok når jeg kom til Eidfjord, og resultatet ble helt ok etterhvert. Mer om det i en RR de kommende dagene....

En røff dag i Frankfurt

Ligger i senga mørbanket, så det er vel like greit å skrive litt

Var skikkelig tent på start igår. Startet i pulje 2, 15min etter proffene og 350 seedede AGere. Deriblant Vegard og Knut Ole. La meg i andre linje,  midt i feltet. Har aldri hatt en bedre start i et så stort felt. Vanligvis blir jeg oversvømt og må sloss mye. Nå hadde jeg skikkelig trøkk og kjørte på hardt til andre bøye. Var oppe på land etter 2100m på 30:30 og skjønte det var mulig å nå drømmen om under 60min. Det ga ekstra motivasjon, og i tilegg fant jeg beina på en som hadde perfekt rytme ifht meg. Han navigerte i tilegg bra, så det var bare å bite seg fast og "enjoy the ride" Ved siste runding økte han tempoet betraktlig men jeg beit meg fast nesten inn til land.

 58:19 !! Ny pers og første gang under timen siden debuten på 59:51 i Roth 1997 :-)

Helt grei veksling og på sykkel tok jeg det rolig de første 12km inn til sentrum. Da åpnet himmelen seg, og det ble et sinnsykt regnvær. Det plaget ikke meg, for det var ikke kaldt. Men det var spredning i feltet og ble endel sykling alene, hvor jeg passerte mange. Etterhvert kom det opp 4-5 sterke syklister bakfra og vi begynte å ta igjen store grupper. Satt og iriterte meg litt over at folk var veldig forsiktige i svingene i regnværet. Fikk straks bite det i meg....

For i en krapp sving etter 90km fikk jeg skikkelig sladd på bakhjulet. Reddet meg såvidt inn. Så i neste sving var jeg mer forsiktig med bremsene. Men det endte i for stor fart inn i svingen."Svup!" så forsvant forhjulet og jeg fikk meg en seiletur på skinka på såpeglatt asfalt!

Stoppet gudskjelov før jeg traff fortauskanten. Høyre legg krampet seg ide jeg dro den ut av pedalen. OK tenkte jeg. "Nå må du bare roe ned her!" Det samme tenkte funksjonæren som kom løpende: "Calm down, calm down!" "You will be alright!" Sjekket rolig over kroppen som var like hel bortsett fra litt blod på kne og albue. Hjul og sykkel virket også ok, og jeg satt rolig kjedet på igjen. Så syklet jeg videre.

Men jeg syklet nå som en pingle i alle svinger. Bakbremsen subbet også litt etter velten, men ikke så mye at jeg fant det lurt å stoppe å prøve å rette på den. Tapte bra med tid helt til etter passering i sentrum. Da sluttet regnet, veiene tørket opp, og jeg ble tøffere igjen. Men var helt alene nå, og presset på hardt for å komme meg opp i feltene jeg så langt foran. Kom meg opp til et felt ved passering 140km, men det gikk treigt, så jeg peiset forbi og dro med meg alle sammen opp til neste gruppe. Da var vi på toppen og det var bare å trille de siste 10km ned til T2.

 Sykkeltid 5:02

Følte meg pigg ut på løp, og løp de 2 første rundene på omtrent 4:30 fart. Fikk sekundering av Vegard (som hadde brutt) at jeg hadde tapt til Knut Ole første runde, men nå hadde utjevnet farten. De to siste rundene ble berg og dalbane. Sleit skikkelig i noen partier med sterk motvind, mens det gikk bra igjen i medvinden. På siste runden begynte låra å krampe seg, så jeg måtte stoppe på 2 drikkestasjoner å tøye litt. Fikk skjerpet meg siste 6km og presset ut alt til mål.

 Slutttid 09:50:05 er forsåvidt ok. Og det kunne fort endt mye værre ute i sykkelløypa....
Nå er det restitusjon. 4 uker til Norseman!!

Jobben er gjort

Dagens rolige 3 timerstur på sykkelen markerte slutten på oppkjøringen til årets første hovedmål, Ironman European Championship i Frankfurt om 1 uke.

Har trent jevnt og trutt med mer mengde en noensinne siden januar. Ingen lange avbrekk, jevn og fin jobbing, med noen helger med ekstra volum. Hove Triathlon viste at det har gitt resultater og at jeg er ganske nære nivået jeg hadde i 2007. Det er min beste sesong noensinne - da satte jeg pers på Ironman i Klagenfurt med 09:25:55 og kvalet til Hawaii.

Årene siden 2007 har jeg ikke på langt nær trent godt nok til å være i nærheten av det nivået. Jeg trente totalt 420 timer i 2011, 361 timer til nå i 2012:-)

Så hva kan jeg forvente i Frankfurt? Tja si det. Pers hadde vært helt gull, men løypa er en del treigere enn i Klagenfurt, så det skal holde hardt. Hawaii kvalifisering er heller ikke noe mål - lar seg ikke gjøre hverken praktisk eller økonomisk i år.

Jeg håper å gjøre min beste Ironman svømming noensinne. Den beste var den første i Roth 97. Da svømte jeg 59:51. Har aldri vært under timen senere. Tror jeg har form til å svømme under timen, men det er jo ikke så viktig for sluttresultatet uansett.

På sykkel er jeg på 2007 nivå, kanskje bedre. Da bør det gå unna rundt 5 timer i Frankfurt. Kommer til å være konservativ første runden, så får jeg se hvordan beina er da.

Usikkerhetsmomentet er løpinga. Er kvitt hælskaden som har plaget meg i mange år. Men noen nye småting har gjort at jeg ikke har helt løpevolumet jeg hadde planlagt. Men det funket svært bra på Hove, spørsmålet er hvordan beina er etter 30km - det er da det enten sprekker eller holder. Tiden vil vise.

Uansett skal alt av krefter ut neste søndag! Litt finpuss nå så er jeg klar!

Triathlonfest på Tromøya

Alltid spennende med sesongdebut, selvom gårdagens Hove Triathlon markerte starten på min 20. sesong med svøm, sykkel og løp. For 20år siden hadde vi ikke slike fester som Arendal bød på igår. 1000 deltakere er ikke mindre enn imponerende!
Vi ankom fredag kveld og BK gjengen med hangarounds hadde et stort (og gammelt) millitærhus til rådighet i Hove Leir. Rakk en runde på Ridleyen i sykkelløypa før det ble natt. Det var en fordel, for den var litt rufsete.

Regn og vind lørdag morgen gjorde meg lite. Det var jo ikke kaldt. Varmet opp med en runde i løpeløypa, sånn at jeg hadde kontroll på hvor jeg skulle i løpet av dagen. Liker å ha kontroll på det.

Svømming:
Startet helt til høyre og ble mildt sagt litt overrasket over å plutselig svømme i en diger geleklump rett etter start:-) Makan til mengde glassmanter har jeg aldri sett, hvertfall ikke i svømmende tilstand. Det fantes noen røde innimellom også, men de er ikke farlige så vidt jeg vet, så det er bare å svømme på. Svømmingen var egentlig ikke så spennende, og jeg følte ikke jeg svømte så fort. Men på siste strekket så jeg at jeg svømte likt med klubbkompis Knut Ole så da skjønte jeg at det gikk ganske så bra likevel. Vi var oppe på 27:28, som faktisk var ganske bra sett i forhold til andre. Nok en bekreftelse på at det jeg driver med i bassenget hele vinteren funker når jeg kommer ut i sjøen. Seinest i pinsen ble jeg frasvømt i bassenget av folk som var godt bak igår.

Sykkel:
Ga gass ut fra start og tok raskt igjen Kristian Horne og noen flere. Fikk etterhvert los på Kristofer Larsen og passerte han på runde 3. Kjørte hardt for å bli kvitt dem, men fikk ikke hull før Lars Petter Stormo kom bakfra på siste runden. hang såvidt med  Lars Petter inn til veksling, og løp ut rett bak han. Alt i alt sykling som forventet, på 59:59.

Løp:
Ut på løp hadde jeg ikke sjans på tempoet til Lars Petter. Han bare forsvant i skogen. Kristian Horne passerte også med en gang uten sjanse for meg til å følge tempoet. Jeg var fokusert på å komme inn i en bra rytme, og følte meg ganske så bra. Men de siste årene har jeg jo kolpset på omtrent alle løpinger, så jeg var forberedt på at det kom flere bakfra ganske så kjapt. Men så skjedde ikke. Det kom ingen før vi var halveis, og Per Morten Ellingsen passerte meg. På vei opp siste bakken snudde jeg meg for å sjekke, og da var Kristofer Larsen rett bak. Jeg greide å øke tempoet et hakk, fikk til en bra siste kilometer og holdt han unna såvidt.

Dermed ble det 11.plass, noe jeg er ganske så godt fornøyd med. Det er tydelig at treningen jeg bedriver funker og gir fremgang, så da er det bare å jobbe videre etter planen frem til Ironman i Frankfurt om 3 uker.

70 timer i mai - med kranglete bein

Mai ble en god treningsmåned, selvom beina har kranglet en del. Det er løpetreningen som igjen har fått vike litt. Den oppererte hælen fungerer ganske bra, men plutselige smerter i venstre lår satte skikkelig demper på stemningen i begynnelsen av måneden. Å løpe 2 x 10.etappe av Holenkollstafetten med de smertene var ikke lurt.

Nå er jeg så heldig at jeg jobber i hus med mange flinke folk på slike skader. Naprapat Mari på SENSE kjørte en skikkelig overhaling, og da lønset det gudskjelov. Det viser seg at nye mengdetreningssko  for overpronasjon + innlegsåler, ble litt for mye for mitt venstre bein. Dermed ble M.sartorius overbelastet og rimelig betent oppe i festet. Vi har nå korigert løpesteget, og den siste uka har jeg løpt mer enn på mange år - uten smerter:-) Hadde første løpeøkt i lettvekstsko på tirsdag, 2x2000m + 4x1000m. Holdt nesten følge med Thoreplass:-)

Ellers har treningen rullet på jevnt og trutt i mai. Med den tidligere omtalte samlingen i Danmark på slutten av måneden føler jeg meg bra i rute til Frankfurt, bortsett fra på løp. Men får jeg løpt den mengden som er planlagt i juni stiller jeg mye bedre forberedt enn til Østerrike i fjor - og da er det håp om å se 9.30 tallet....?

Kun 9 dager til sesongdebut på Hove nå. Gleder meg, og håper stevnet lever opp til "hypen". Kommer ikke til å slippe opp til løpet, men det blir en fin og hard gjennomkjøring. Etter mye overveielse har jeg bestemt meg for å droppe NM Normal på Nesodden. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det, så kan jeg ikke se at deltakelse der vil virke positivt på det som skjer i Frankfurt 1 uke senere. Litt dårlig følelse på ikke å stille i NM. Det er kun det andre NMet jeg mister siden debut, med juniortittel, på Nordstrand i 1992. Men nå er det viktig å ha blikket festet på ballen, og da er det Frankfurt 8.juli som gjelder.

Sees på Hove!