Var skikkelig tent på start igår. Startet i pulje 2, 15min etter proffene og 350 seedede AGere. Deriblant Vegard og Knut Ole. La meg i andre linje, midt i feltet. Har aldri hatt en bedre start i et så stort felt. Vanligvis blir jeg oversvømt og må sloss mye. Nå hadde jeg skikkelig trøkk og kjørte på hardt til andre bøye. Var oppe på land etter 2100m på 30:30 og skjønte det var mulig å nå drømmen om under 60min. Det ga ekstra motivasjon, og i tilegg fant jeg beina på en som hadde perfekt rytme ifht meg. Han navigerte i tilegg bra, så det var bare å bite seg fast og "enjoy the ride" Ved siste runding økte han tempoet betraktlig men jeg beit meg fast nesten inn til land.
Helt grei veksling og på sykkel tok jeg det rolig de første 12km inn til sentrum. Da åpnet himmelen seg, og det ble et sinnsykt regnvær. Det plaget ikke meg, for det var ikke kaldt. Men det var spredning i feltet og ble endel sykling alene, hvor jeg passerte mange. Etterhvert kom det opp 4-5 sterke syklister bakfra og vi begynte å ta igjen store grupper. Satt og iriterte meg litt over at folk var veldig forsiktige i svingene i regnværet. Fikk straks bite det i meg....
For i en krapp sving etter 90km fikk jeg skikkelig sladd på bakhjulet. Reddet meg såvidt inn. Så i neste sving var jeg mer forsiktig med bremsene. Men det endte i for stor fart inn i svingen."Svup!" så forsvant forhjulet og jeg fikk meg en seiletur på skinka på såpeglatt asfalt!
Stoppet gudskjelov før jeg traff fortauskanten. Høyre legg krampet seg ide jeg dro den ut av pedalen. OK tenkte jeg. "Nå må du bare roe ned her!" Det samme tenkte funksjonæren som kom løpende: "Calm down, calm down!" "You will be alright!" Sjekket rolig over kroppen som var like hel bortsett fra litt blod på kne og albue. Hjul og sykkel virket også ok, og jeg satt rolig kjedet på igjen. Så syklet jeg videre.
Men jeg syklet nå som en pingle i alle svinger. Bakbremsen subbet også litt etter velten, men ikke så mye at jeg fant det lurt å stoppe å prøve å rette på den. Tapte bra med tid helt til etter passering i sentrum. Da sluttet regnet, veiene tørket opp, og jeg ble tøffere igjen. Men var helt alene nå, og presset på hardt for å komme meg opp i feltene jeg så langt foran. Kom meg opp til et felt ved passering 140km, men det gikk treigt, så jeg peiset forbi og dro med meg alle sammen opp til neste gruppe. Da var vi på toppen og det var bare å trille de siste 10km ned til T2.
Følte meg pigg ut på løp, og løp de 2 første rundene på omtrent 4:30 fart. Fikk sekundering av Vegard (som hadde brutt) at jeg hadde tapt til Knut Ole første runde, men nå hadde utjevnet farten. De to siste rundene ble berg og dalbane. Sleit skikkelig i noen partier med sterk motvind, mens det gikk bra igjen i medvinden. På siste runden begynte låra å krampe seg, så jeg måtte stoppe på 2 drikkestasjoner å tøye litt. Fikk skjerpet meg siste 6km og presset ut alt til mål.
Nå er det restitusjon. 4 uker til Norseman!!
Dette var vel nesten overraskende bra gamle ørn. Ikke kult å tryne. Man mister mye pepp når adrenalinet tar overhånd etter et fall. Bra jobba!
SvarSlettJa, ja håper ikke du passerer meg før Geilo da... ;-)