Triathlonfest på Tromøya

Alltid spennende med sesongdebut, selvom gårdagens Hove Triathlon markerte starten på min 20. sesong med svøm, sykkel og løp. For 20år siden hadde vi ikke slike fester som Arendal bød på igår. 1000 deltakere er ikke mindre enn imponerende!
Vi ankom fredag kveld og BK gjengen med hangarounds hadde et stort (og gammelt) millitærhus til rådighet i Hove Leir. Rakk en runde på Ridleyen i sykkelløypa før det ble natt. Det var en fordel, for den var litt rufsete.

Regn og vind lørdag morgen gjorde meg lite. Det var jo ikke kaldt. Varmet opp med en runde i løpeløypa, sånn at jeg hadde kontroll på hvor jeg skulle i løpet av dagen. Liker å ha kontroll på det.

Svømming:
Startet helt til høyre og ble mildt sagt litt overrasket over å plutselig svømme i en diger geleklump rett etter start:-) Makan til mengde glassmanter har jeg aldri sett, hvertfall ikke i svømmende tilstand. Det fantes noen røde innimellom også, men de er ikke farlige så vidt jeg vet, så det er bare å svømme på. Svømmingen var egentlig ikke så spennende, og jeg følte ikke jeg svømte så fort. Men på siste strekket så jeg at jeg svømte likt med klubbkompis Knut Ole så da skjønte jeg at det gikk ganske så bra likevel. Vi var oppe på 27:28, som faktisk var ganske bra sett i forhold til andre. Nok en bekreftelse på at det jeg driver med i bassenget hele vinteren funker når jeg kommer ut i sjøen. Seinest i pinsen ble jeg frasvømt i bassenget av folk som var godt bak igår.

Sykkel:
Ga gass ut fra start og tok raskt igjen Kristian Horne og noen flere. Fikk etterhvert los på Kristofer Larsen og passerte han på runde 3. Kjørte hardt for å bli kvitt dem, men fikk ikke hull før Lars Petter Stormo kom bakfra på siste runden. hang såvidt med  Lars Petter inn til veksling, og løp ut rett bak han. Alt i alt sykling som forventet, på 59:59.

Løp:
Ut på løp hadde jeg ikke sjans på tempoet til Lars Petter. Han bare forsvant i skogen. Kristian Horne passerte også med en gang uten sjanse for meg til å følge tempoet. Jeg var fokusert på å komme inn i en bra rytme, og følte meg ganske så bra. Men de siste årene har jeg jo kolpset på omtrent alle løpinger, så jeg var forberedt på at det kom flere bakfra ganske så kjapt. Men så skjedde ikke. Det kom ingen før vi var halveis, og Per Morten Ellingsen passerte meg. På vei opp siste bakken snudde jeg meg for å sjekke, og da var Kristofer Larsen rett bak. Jeg greide å øke tempoet et hakk, fikk til en bra siste kilometer og holdt han unna såvidt.

Dermed ble det 11.plass, noe jeg er ganske så godt fornøyd med. Det er tydelig at treningen jeg bedriver funker og gir fremgang, så da er det bare å jobbe videre etter planen frem til Ironman i Frankfurt om 3 uker.