søndag 31. juli 2011

Flau innsats i Tuddal

Jeg hadde ikke forventet et storløp på Tuddal Triathlon igår, men at det ble så dårlig var flaut! Etter Klagenfurt ble det 1 uke uten noe trening, før vi reiste på familieferie til Mallorca. Trente ok der nede sammen med Truls. De første øktene var jeg helt råtten, men følte det kom seg etterhvert. Ble ikke noe mengde ut av det, da man på familieferie legger treningen til morgenen før resten av banden har stått opp. Men vi hadde noen bra kvalitetsøkter, bla 2 intervalløkter løp, 3 bakkeintervalløkter på sykkel i San Salvador stigningen og 1 økt med 4x10min partempo. Svømming ble det dårlig med. Prøvde 1 økt i sjøen men ble grisebrendt av manet på håndleddet, så det fristet ikke noe mer.

Vel hjemme igjen har jeg trent ok denne uka. Tilbake i bassenget og kjørt opp mengden med tanke på å være i bra form igjen til NM 13. august.

Tuddal skulle være en bra gjennomkjøring på veien dit, men fy så tungt det gikk!

Kom veldig bra igang på svømminga. Lå ved siden av Knut Ole helt til første bøya, og lå veldig greit i beina hans og Morten Hornes (tror jeg) helt til bøye 2. Så gjør jeg igjen en idiotisk vurdering, og slipper beina deres for å kutte veien til neste bøye. Dermed slipper jo de unna, og jeg greier aldri tette luka igjen. Skulle ikke tro jeg har drevet med dette i 20år snart! Ble liggende alene, og etterhvert tatt igjen av gruppa bak. Har vel sjelden vært mer sinna på meg selv opp av vannet - de 40 sekundene de fikk burde jeg ikke ha gitt bort! Men sinnet fører i hvertfall til en superrask skifting, er oppe av vannet som nr 10 og ute på sykkel som nummer 6. Dermed har jeg kontakt med Hornes igjen, men Thoreplass er vekk. Men beina mine føles ikke bra i det hele tatt.

Kjører forbi Hornes ned til vendepunkt, men greier ikke bli kvitt han. Bakfra kommer også Per Gunnar Mustad så vi ble 3 stk som syklet sammen nesten opp til runding igjen. Hornes rykker litt fra og det er Mustad som gjør at vi holder han innenfor synsvidde. Jeg har mer enn nok med å holde dette tempoet, det er helt dødt i beina. Får ikke pulsen over terskel, knapt nok opp dit. Skjønner at Mustad begynner å bli lei å ha meg der bak på 10meteren, så for syns skyld er jeg framme å drar et par ganger. Opp mot vending kjører han så sterkt at luka til Hornes blir tettet, og vi 3 løper ut samtidig, ca 5min bak Bjørnar Evensen i tet.

Det var det siste jeg så til dem. For om beina var døde på sykkel, hva var de da på løp? Det er absolutt ikke noe kraft i det hele tatt. Og da knyter jeg meg, løfter skuldrene og alt blir bare surr. Får svi for alt for lite løpte kilometer denne sesongen rett og slett. Når løypa i tilegg er såpass krevende som i Tuddal blir det stygt. Jeg taper fort plasser og fra å løpe ut i kamp om 5.plassen raser jeg til 11.plass, 13 minutter etter Michael Reinboth som vinner. Løpetid over 50min på 10km kan jeg ikke huske jeg har hatt noen gang.....flaut!

Så her må noe gjøres, og det raskt! Men jeg er redd det må skalpel, hammer og meisel til, så det er mulig jeg må plage meg gjennom 2 løp til før jeg får ordnet opp i det.

Ellers en stor takk til arrangøren i Tuddal! Et veldig flott stevne, som absolutt bør få NC/NM status i årene fremover! Det er slike kvalitetsstevner som bør inngå i en NorgesCup som jeg neste år håper inneholder langt færre stevner enn 9.

NM, og Oslo Tri om 14 dager - det er lov å håpe på mirakler!!

1 kommentar:

  1. Ja, her må det drastiske virkemidler til!
    - Eller bare en passe dose fornuftig trening slik at kroppen kommer i normal gjenge etter IM & ferie :-)

    Alfred

    SvarSlett