fredag 9. desember 2011

Hva velger man?

I går kom NTF med terminlisten for 2012. Den er bra! Kanskje den beste noengang i triathlon Norge? Etter en del debatt i høst, hvor jeg har vært ganske aktiv, så er jeg veldig fornøyd med jobben styret og arrangementsutvalget i NTF har gjort. Som påpekt etter 2011 synes jeg antallet stevner i cupen burde kuttes. Dette for å bedre kvaliteten på stevnene, og ikke minst for å samle alle de beste når det først er cupstevner. Dette er blitt gjort, og vi venter spent på opplegget for den nye Triathlon Serien! Sterke krefter har jobbet for å inføre draft legal på NM OL distanse allerede i 2012. Jeg har vært usikker på om det er riktig å gjøre det allerede nå, og det har tydeligvis styret landet på også. Dermed blir det NM Sprint draft legal under Toppidrettsveka i Kristiansund (muligens med TV dekning?) og NM OL distanse uten drafting på Nesodden. Bra!! I tilegg NM lang på Halv Ironman i Eidfjord - det ser stas ut.

Samtidig ble Ironman 70.3 Haugesund lansert igår! Ironman brandet og WTC er dermed kommet til Norge! Det er fantastisk, og Ivar og Tone i Haugesund fortjener en stor applaus!

Men med alle disse løpene i Norge får man et luksusproblem. Hvertfall hvis man er triathlonjunkie og har lyst på alt, som jeg. Her er listen på stevner jeg har lyst til å kjøre i 2012. De uthevede er jeg allerede påmeldt til. Noen som har lyst til å hjelpe meg med en fornuftig sesongplan?? :-)


16.juni Hove Triathlon
23.juni NM Sprint
1.juli NM OL Distanse
8.juli Ironman Germany / Ironman 70.3 Haugesund
21. juli NM Langdistanse
28. juli Tuddal Triathlon
5.august Norseman Xtreme Triathlon
1.september Tjörn HIM


Hmmmm??

mandag 28. november 2011

2012

Da er det på tide å rette fokus mot 2012. Hælen leger seg bra ser det ut til, kan nå trene for fullt på sykkel og svømming. Sykkelsko går også bra. Kjører også stående på spinningsykkelen nå. Løping er det eneste som gjenstår - og det er jo når det skal prøves på nyåret det virkelige svaret kommer på om operasjonen var vellykket.

Foreløpig har jeg 4 konkurranser på planen i 2012. Hove Triathlon, Ironman Germany, Norseman og Tjörn HIM. Mulig det blir slengt inn noe NC/NM der også når terminlista er klar, vi får se. Uansett er de 4 konkurransene mat nok de. Glad jeg fikk en lotteriplass på Norseman etter å ha falt ut av eliteseedinga. 10års jubilet blir morro med et utrolig sterkt startfelt! Kommer jeg meg over Imingfjell uten sprekk skal vel jeg være fornøyd:-)

Det mest spennende i 2012 blir likevel ny jobb! I Januar er jeg tilbake i treningsbransjen på Sense Trening og Helse. Wenche eier 1/3 av senteret som vant Gründerprisen i Kongsberg 2011. Der skal vi lage testlab for utholdenhet, styrke, spenst og hurtighet. Det invisteres i utstyr til direkte testing av VO2maks og laktatprofil i tilegg til matte/fotoceller til spenst/hurtighet. Vi kommer til å tilby testing til alle fra den begynnende mosjonist via supermosjonisten til eliteutøvere. Det blir mulighet for VO2maks og laktattesting på tredemølle, CycleOps ergometer og CompuTrainer rulle. Så man kan teste på egen sykkel (racer og MTB m/slicks) hvis man ønsker. Målet vårt er i tilegg at Sense skal bli et regionalt kompetansesenter for idretten i Kongsberg regionen. Vi håper å få med idrettslagene og næringslivet i Kongsberg på å samle kompetanse og utvikling i regionen på tvers av grener og idrettslag. Dette håper vi kommer unge utøvere som vil satse på idrett i regionen til nytte.

Testutstyret til både VO2maks og laktatprofil er transportabelt så vi kan komme ut til deg og ditt idrettslag hvis du ønsker. Hvis du er interesert i testing kontakt meg på eswag@ebnett.no

Den nye jobben blir spennende, og er virkelig noe jeg brenner for. Den vil forhåpentligvis også gjøre at mine dager blir litt mer selvstyrte, og at jeg kanskje får presset inn noen flere treningstimer. Kontor med rulle og mølle bør jo være topp for en triathlet;-)

Ellers er trimiljøet i BK Triathlon voksende også om dagen, med flere nye lokale fjes på trening. Vi toner ned elitesatsingen litt, satser på det lokale miljøet, og ser frem til å gi gass på bla Norseman!

onsdag 9. november 2011

Fremgang - sakte men sikkert

På mandag var det 4 uker siden operasjonen. De første 10 dagene etter jeg tok av gipsen var ikke noe særlig. De ble for det meste på krykker. Benet var hovent. Det var vondt å sykle, gå og stå. Var nok litt for utålmodig - det er tross alt røsket skikkelig opp der nede:-)

Men de siste 3-4 dagene har det begynt å løsne. Har kastet krykkene og går nesten normalt uten smerte. Merker nå at jeg har lagt meg til et unormalt ganglag etter mange år med vond akilles. Så jeg har nå fokus på å lære meg å gå skikkelig igjen :-)

Treningsmessig er jeg litt igang nå. Svømming går helt fint så jeg har gjennomført 3 skikkelige økter i bassenget. Litt forsiktig med vendinger, ellers er det bare å peise på. Har også begynt å løpe i vann. Det er drit kjedelig - men absolutt lurt tror jeg. Beinet responderer hvertfall bra på det. Om det har særlig treningseffekt vet jeg ikke - uansett hvor mye jeg jobber får jeg ikke pulsen over 130. Kanskje jeg gjør noe fundamentalt feil?

Sykkel på rulle er jeg også igang med. Foreløpig uten sykkelsko - enten i Crocs eller joggesko med avkuttet hælkappe. Sykler på 150-180w uten smerte i opptil 45min. Har prøvd noen "drag" på 200W også, men det kjentes ikke helt riktig enda.

Er også igang med generell styrke. Lite beinøvelser enda. Prøvde litt lett knebøy med flaue 40kg i går kveld. Er ikke det lureste jeg har gjort, for hælen var litt sår i morges.

TÅLMODIGHET må jeg nok ha. Jeg er jo tålmodigheten selv:-)

torsdag 20. oktober 2011

Starter opptrening



Mandag 10.oktober opererte jeg hælen på Volvat i Oslo. Ingrepet var vellykket. Slimpose og en del betent synnovialt vevble fjernet. Og det ble meislet bort bein fra hælbeinet. Det skal nå være god plass til achillessenen inni der. Benklumpen på hælen hadde laget noen små avrivninger på innsiden av achilles, så det var på tide å få gjort dette.


Beinet ble gipset etter operasjonen, så jeg har jeg stort sett tilbrakt tiden etter det i sofaen med beinet høyt.

I dag var jeg tilbake på Volvat for sjekk, og gipsen ble fjernet. Såret har grodd fint, og alt er etter planen. Nå blir det 2-3 dager med kun bevegelighetstrening på ankelen, før jeg kan begynne å belaste beinet i begynnelsen av neste uke. I første omgang med hjelp av krykker, og forhåpentligvis er jeg normalt gående og tilbake i jobb igjen uken etter det.

Svømming kan påbegynnes om 1 uke, da er sjansen for infeksjon og trøbbel med sår borte.

Så fra mandag av håper jeg å være i aktivitet igjen på minst 3 økter om dagen med forsiktig gåing og lett sykling.

Målet er klart langt der fremme: Ironman European Championships 8.juli!

tirsdag 13. september 2011

En hæl til besvær

Som nevnt i forrige innlegg har jeg hatt en hæl denne sesongen som ikke har funket særlig bra. det vil si den har ikke funket veldig bra på mange år - har vel så og si slitt med betent achilles i snart 10år. Etter fjorårets sesong tok jeg 2mnd løpefri og fikk støpt innlegssåler i håp om at det skulle gjøre det noenlunde ok å gå på en sesong til. Det gjorde det ikke. Har presset meg gjennom uttalige timer med smerte gjennom høst, vinter, vår og sommer - for i år har hælen vært verre en noen gang. Etter Ironman Austria greide jeg knap å gå.
Men i en alder av 38 er det tull å holde på som dette. Jeg orker ikke smerten lenger heller. Så konklusjonen har vært enten å gå til landets beste ortoped på området, for å se om det er mulig å få fikset skaden. Hvis ikke er alternativet å gi seg med triathlon for godt.

Idag har jeg vært til utredning på Volvat. Røntgen og MR er tatt. Og det ser ut som det er mulig å få fikset det. Den langvarige betennelsen har dannet brusk og beinvev i en bra klump øverst på hælbeinet. Den kan meisles bort. Det var ikke brusk/ben dannelser i selve festet av achilles til hælbeinet. Hadde det vært det hadde det vært kjørt. Senen er heller ikke skadet (foreløpig) ser det ut som.

Operasjon må gjøres om jeg skal fortsette et noenlunde aktivt liv med løping,sykling og ski. For beinkulen vil etterhvert kunne slite av hele achillesen, og som ortopeden sa: "Du har IKKE lyst til å ryke senen så lang ned!"

Så da er det bare å gjøre som han sier. Operasjon i begynnelsen av oktober. 14 dager i gips og på krykker. Kun sykling og svømming i 3-4mnd etter det. Hvis alt går etter planen kan jeg forsiktig begynne å løpe igjen månedskiftet januar/februar. Da er det 90% sjanse for at jeg løper smertefri. Det hadde vært digg! Og da er det 90% sjanse for at jeg blir å se på en triathlon i fremtiden også:-)

Tar operasjonen på Volvat. Har ikke tenkt å slippe en lokal slakter til på beina mine. Blir en spennede (og lang) høst ja....

søndag 28. august 2011

Tjörn - 14.plass

Etter NM på Sognsvann har motivasjonen for triathlon og trening vært dårlig. La mye krefter i forberedelsene dit, og når det endte som det gjorde gikk lufta skikkelig ut av ballongen. Og med stevneleder/primus motor jobb før, under og etter Kongsberg Triathlon var triathlon batteriene ganske flate denne uka. Kvalmende lei rett og slett. Mest pga NM. Kongsberg Triathlon med 130 barn i aktivitet gir energi - selv om det blir mye jobb.

På onsdagens spinningtime, da jeg ikke greide/var motivert til å få pulsen i nærheten av terskel engang var det like før jeg kastet håndkledet og droppet alle planer om Halv Ironman i Tjörn. Men jeg hater å ikke gjennomføre det jeg har satt meg fore. En sesongplan er en sesongplan. Og jeg ville ikke la Knut Ole og Truls i stikken heller. Skulle reise sammen med dem.

Så på start igår var jeg ikke veldig motivert og klar for 4,5t slit. Med treningen jeg har gjort siden NM viste jeg det ville bli slit. Svømmingen bar preg av motivasjonen. Orket ikke kjempe og sloss. Slapp beina til Truls først 1 gang, og så for andre gang da han passerte på nytt etter å ha svømt feil. Oppe på 34:56....ikkje bra!

Ut på sykkel sammen med Per Morten fra Fredrikstad. Det reddet kanskje dagen. For vi greide å kjøre inn en gruppe foran hvor bla Truls og Morten Hornes var. Brukte ganske mye krefter på å komme opp dit og var med gruppen inn til vending. Prøvde å rykke fra på vei ut på runde 2, men det var sjanseløst. Jeg var ikke i nærheten av å være sterk nok. Ventet derfor til de to siste kneikene inn mot T2. Kjørte hardt derfra og inn, og ble vel kvitt noen.

Droppet de planlagte sokkene i T2, de var søkk våte uansett. Løp ut sammen med Bjørn Andersson, som allerede hadde løp 5km og ledet soleklart. Holdt tempoet hans i nesten 500m før jeg fant ut at det kanskje ikke var lurt. Men det fløyt på ganske ok, og jeg fokuserte på teknikk. Per Morten passerte meg tidlig i et tempo jeg ikke hadde sjans på. Men ellers kom det ingen bakfra, noe jeg tok som et positivt tegn. Regnet med Hornes skulle komme, men så ikke noe til han. På runde 3 knøyt det seg litt i lår og hofter, men greide å fullføre bra og presse meg skikkelig på siste runden. Som før i år gikk det ikke veldig fort på løp, men ble hvertfall sliten.

Så sånn sett gikk vel løpet egentlig bedre og bedre. Hvertfall motivasjonsmessig. Og Tjörn er et veldig bra stevne, med helt fantastiske funksjonærer. Det hjelper på bra det også. Så da ble det likevel en anstendig avsluttning på 2011, med en 14.plass på 4:29:40

Nå er jeg glad det er høst og sesongslutt. Høsten må brukes til utredning av Haglunds hæl på høyre bein. Kan ikke fortsette med triathlon uten å fikse det. Vi får se hva tiden bringer...

søndag 14. august 2011

NM Triathlon - en parodi

Etter en tung sommer, og et elendig løp i Tuddal, tok jeg skikkelig tak for å komme i noenlunde form til årets andre høydepunkt; NM Normal Distanse på Sognsvann.

Har kjørt harde intervalløkter annenhver dag, og de siste dagene har jeg følt at formen har vært god. Bestemte meg derfor for å gjøre alt skikkelig de siste dagene. Mentalt fokus på å få tatt ut alt, og reiste inn til Oslo etter jobb på fredag for å sykle gjennom løypa og slippe å stå opp grytidlig lørdag morgen.

Ble enda mere tent da jeg så den fine rammen som var laget rundt konkurransen. 1 lang runde i Sognsvann merket med store flotte bøyer. Skikkelig og ikke minst stor skiftesone. Bro over veien. Det så virkelig flott ut, og jeg gledet meg enda mer. Detaljene med klistremerker på sykkel og hjelm, flott T-skjorter og alt var på plass.

Lite viste jeg da, at hele NM skulle bli en parodi.

Jeg har tenkt meg om i over 24t før jeg skriver dette innlegget. Gått i meg selv. Burde jeg gjort ting annerledes? Men jeg er faktisk sikker på at det var det eneste rette. For mitt beger er fullt. Vi er en idrett i sterk vekst. Det satses hardt på unge talenter. Det snakkes om OL 2016. Og det gir resultater. Bare se hvordan ungutta herjet i teten igår.

Men rett bak disse er vi ganske mange andre som også bruker utrolig mye fritid og resurser på denne idretten. Mange satser hardt, både i team og på egenhånd. Og uten alle oss har man heller ikke noe grunnlag for de helt der fremme som skal til OL i 2016 heller. For det er ingen som gidder arrangere konkurranser for kun 10-15 ungdommer på sikt.

Derfor blir jeg utrolig sint når vi behandles på den måten vi ble igår. Her er NM sett med mine øyne;

Min viktigste arbeidsoppgave i går var første halvdel av svømminga. De to OL distansene jeg har kjørt før i år har jeg hatt for mye fokus på hvem som er rundt meg, og hvem jeg skal henge på. I går var taktikken å bare svømme alt jeg kunne til første bøya, og prøve å henge på noen som var akkurat litt raskere enn meg derfra. Det funka utrolig bra, jeg åpnet hardt og hadde skikkelig trøkk helt opp til vending. På vei tilbake merket jeg kjøret litt, og de 2 jeg svømte med glapp litt unna. Prøvde 2 ganger å svømme opp til de igjen, men ble skikkelig stiv. Tempoet mitt falt litt og jeg kjente en svømmer bak som lå og pelte meg på tærne. Jeg var sikker på det var Truls med en gang, og hadde selvfølgelig rett da han kom opp på siden. Han hadde fortsatt masse krefter, og det passet perfekt å ligge bak han inn til land. Han også hadde en kjempedag i vannet, det gikk fort og jeg var nær å slippe 2 ganger. Men greide å skjerpe meg.

Løp alt jeg kunne til sykkelen, og skjønte jeg hadde svømt bra da jeg så Spiten rett foran og at Knut Ole kom til sykkelen rett bak meg. En perfekt start, kanskje min beste 1500m svøm noensinne.

Tok på skoene i skiftesonen, og syklet raskt forbi Truls, som hadde skoene på sykkelen, ved NIH. Bort Karl Kjeldsens Vei kom Knut Ole forbi og jeg la meg bak han. Det var tydelig at han var stresset over at jeg var der, og at han ville bli kvitt meg. For det gikk i rykk og napp. Veldig ujevn kjøring kompis:-) I tilegg kjørte han ikke spesielt bra teknisk i svingene, så jeg seig opp på siden av han, for så at han forserte fra igjen. Vi tok etterhvert igjen 5-6 syklister til, så det ble en stor gruppe der en stund tror jeg. Men Knut Ole var klart sterkest av alle, og jeg hadde kun fokus på å holde følge med han. Men med det litt ujevne kjøringen hans er det ikke tvil om at jeg noen ganger lå nærmere en 10 meter, det er jeg den første til å innrømme. Etterhvert ble også Magndal og Spiten ivrige til å komme frem, uten at de hadde særlig kjørestyrke, så da ble det enda mer uryddig i gruppa vår.

På vei tilbake fra vending på runde 1 kommer det plutselig en stor bil opp på siden av oss. Jeg tenker først at det er en utålmodig bilist på vei til butikken, men ser så til min store overraskelse at det sitter en kar der med gul vest som vinker at vi må holde større avstand! Hæ?? Jeg kjenner det koker innvendig. Dommer i bil? Igjen? Etter den runden vi hadde etter at Kristofer Larsen ble kjørt av veien av en dommerbil i Tønsberg i fjor? Hvorpå president i NTF lovet at det aldri skulle forekomme igjen. Det ble satt av ekstra midler til dekning av utgifter til motorsykler til NC og NM arrangører. Nå er presidenten TD selv, og så opplever vi igjen dommer i bil. En dommer som i tilegg ikke har peiling på hva som foregår.

Neste gang jeg ser noe til en dommer igjen er på vendingen i Skar andre gang. Han har da stoppet bilen, og står og filmer oss med mobilkamera i det vi vender:-) Jaja tenker jeg.....viktig å dømme drafting på vending:-)

Så kommer han plutselig i rasende fart opp på siden igjen, samme sted som på runde 1. Denne gangen med gult kort og 2 fingre ut av vinduet. Kjører på den måten forbi oss alle sammen, tom Knut Ole. Hva i helsikke betød det tenker jeg? Er det måten å utdele penalty på? Hvem fikk penalty nå? Tydelig at de andre tenker det samme, for de setter seg nesten opp og ser forvirret ut. Knut Ole spør "Fikk vi straff alle sammen nå?"

Jeg er nå drit forbannet og skriker til de andre: "Kjør! Vi nekter å forholde oss til en dommer i bil!" Knut Ole er tydelig frustrert, og kjefter på oss andre i bakken opp Karl Kjeldsensvei. Når vi kommer tilbake til T2 bryter kaoset ut. De prøver å stoppe alle og bemaner oss inn i penalty boksen! Tom Knut Ole, som har ligget i front i 40km!! Jeg blir så sinna og frustrert at jeg bare løper vider inn og skifter. Hoveddommer og flere andre skriker at jeg må komme tilbake. Jeg skriker tilbake at jeg nekter å forholde meg til en dommer i bil, som ikke veit hva han driver med. Og jeg kaller de "jævla amatører" Så løper jeg ut på 10kilometeren i fullt sinne.

De første 5 går på reint adrenalin, men den rotete avsluttningen på syklinga, og kaoset i skiftesonen har fått fokuset på helt feil sted. Etterhvert innser jeg jo at sjansen for at jeg er disket er stor, men løper fortsatt ganske hardt videre da jeg håper at rettferdigheten vil seire og at en protest på den latterlige dømminga vil føre frem.

Jeg er fortsatt lynende forbannet når jeg kommer meg i mål. Men jeg tar det med de rette personene, stevneansvarlig, overdommer og TD. Det kommer jo også frem at det samme er blitt gjort med gruppen foran oss. Der har også de sterke syklistene som Even Olsen, Michael Reinboth og Øyvind Lillehagen fått 2 min penalty! Såvidt jeg så var de i front av gruppen hele veien, og kjørte absolutt med 10m avstand. Dermed har denne latterlige dømmingen fra bil gjort NM til en parodi. Noen av dem i dette feltet kunne kjempet om bronsen uten sin ufortjente straff.

BK Triathlon legger in protest. Vi krever at alle penalty fra dommeren i bil skal strykes, og at de som har tatt sin straff fra denne dommeren skal få 2min fratrekk i tid.

Den protesten blir ikke tatt til følge av en enstemming jury. De skjønte tydeligvis ikke hva som foregikk der ute. Jeg prøver å argumentere imot igjen, men får beskjed om at de ikke vil snakke mer med meg denne dagen. Og at de reagerte på min oppførsel.

Javel. Det er tydeligvis ikke lov å si ifra. Men når det gjelder dømming i bil lar jeg meg ikke kneble. For det første er det livsfarlig med en stor bil blant syklistene når det også er trafikk og syklister imot. For det andre er det komplett umulig å dømme drafting med 10m regel fra en bil. Og det er også komplett umulig å gi beskjed om penalty på riktig måte til utøveren fra en bil!

Det er ikke tvil om at det foregikk drafting i Maridalen igår. Men med dommere som hadde tatt tak i gruppene med en gang, og med håndfast opptreden klart vist hvor 10m grensen går, hadde dette gått kjempefint. Man hadde fått brutt opp de store gruppene tidlig i løpet. Men når dømmingen ikke starter før etter 10km, og den gjøres på denne måten blir det hele en parodi.

For meg endte det med disk, iom at jeg ikke sonet straffen min. Det er skikkelig surt at løpet ble ødelagt på denne måten, etter å ha kjempet seg tilbake i god form. Men det er værre for de som fikk sjansen til NM medalje ødelagt. Det kan også få konsekvenser for sammenlagt resultatet i NC, der det ble flere plasser mellom Even Olsen og Øyvind Johannessen en det skulle ha vært. Det er ganske mye penger på spill i den kampen.

For meg er det to helger igjen av årets sesong. Den første som arrangør av Kongsberg Triathlon, den neste med HIM i Tjörn. Skal nok fullføre det, selvom det nå er ganske tomt for motivasjon.....