Tjörn Halv Ironman

Også i år gikk turen til flotte Skärhamn og Tjörn Halv Ironman. Reiste ned seint fredag kveld, men det gikk brillefint når man har fantastisk bilsponsor, bilSpiten AS, som stilte med Volvo V70 med automat og GPS. Kjørte rett på vandrehjemmet, instalerte meg og fikk 7 fine timer med søvn.

Var spent på formen etter en vanvittig hektisk august. Med Norseman, Oslo Triathlon og ikke minst ansvaret for forrige helgs NM arrangement i Kongsberg har det blitt liten tid til å lade til en halv Ironman. Men treninga den siste uka føltes ganske ok, så jeg dro nedover for å prøve meg.

Skärhamn viste seg fra en mye bedre side enn i fjor. Da blåste det bildekk her. Med lettskyet vær, lite vind og 13 grader på morgenen lå det an til perfekte forhold.

Kom bra ut i starten. Svømte ved siden av lagkamerat Knut Ole opp til første bøye. Derfra la jeg meg i beina hans, noe som gikk mye lettere enn i Oslo. Men etter å ha vært på land etter 1. runde økte han tempoet samtidig som jeg ble stiv. Så han fikk 20-30m på meg opp på land. Var oppe på 24:04 noe som tydet på for kort svømming. Jeg hadde lynrask T1 og tok igjen det tapte på Knut Ole. Nesten. For han hadde skoene på og banket til fra start. Når jeg var klar var han 100m foran og jeg kjempet i nesten 25km for å tette den luka. Men til slutt måtte jeg gi meg og konsentrere meg om mitt eget løp. Det var nok like greit, for han gjorde et fantasisk løp, og ble nummer 5 på 4:06!!

Synes jeg hadde bra trøkk på sykkelen, og kjørte veldig jevnt på alle 3 rundene. Endret litt på næringsintaket denne gangen, noe som funket veldig bra. Mindre fast føde, og mer gel. En Squeezy Energy Bar gikk ned på runde 1, deretter 2 Squeezy Gel på hver av runde 2 og 3. yklet på 2:18 og vekslet til løp nærme en topp 10 plassering.

Etter de siste konkurransene var ikke selvtilitten på topp ut på løp. Var redd for en ny sprekk alla Norseman. Så jeg ble litt defensiv de 2 første rundene. Halveis skjønte jeg at det funka mye bedre en sist og at hverken bein eller mage var i ferd med å kolapse. I tilegg viste klokka at det var mulig å greie en tid godt ned på 4:20 tallet. Det var krefter igjen sp jeg dro opp tempoet og passerte med 5km igjen rett under 4timer. Gjorde da et forsøk på å se 4:19, så jeg løp alt jeg greide siste runden. Veldig deilig å få til en sånn avsluttning, og ha bein som gjorde det mulig å gå skikkelig i kjelleren! Presset det jeg hadde, men klokka gikk litt for fort på slutten og det ble 4:22:26 og 14.plass.

Faktisk den nest raskeste tiden jeg har hatt på en halv Ironman noensinne, men svømminga kan umulig ha vært mer enn 1500m, så det burde nok vært lagt til 5-6min på den.

Dermed er tri-sesongen 2010 over for min del. Etter hardkjøret i august skal beina få etterlentet hvile. Nå venter litt alternativ trening med MTB og rulleski før forberedelsene starter til 2011. Team BK Triathlon - Ridley skal bli enda sterkere da!

Masse bilder her:http://picasaweb.google.com/thoreplass/TjRnTriathlon2010#

Resultater:http://apps.svensktriathlon.org/competitionresults.asp?type=details&competition_id=333&language=1

16.plass Oslo Triathlon

Da var det på`n igjen. Første treningsøkt etter Norseman kunne jo like gjerne være en konkurranse:-) Vet ikke om jeg anbefaler en OL- distanse 7 dager etter helsprekk på Norseman men....

Uken i mellom er brukt med familien i Sverige. Har campet i Strømstad og haltet rundt 2 dager i Astrid Lindgrens Verden i Vimmerby. Høyre beinet har ikke vært bra. Achillesen har vært mer hoven en noensinne, og hofte og kne har også kranglet. Først igår, fredag, greide jeg å gå normalt.

Men siden jeg står bak spaker og mikrofoner på NM neste helg var det bare å stille opp idag.

Kom ok ut på svømminga, og hadde beina til Knut Ole Thoreplass etter første bøye. Men det ble for hard å ligge der idag og jeg måtte slippe. Var oppe til runding med broder Truls, og la meg i beina hans ut på runde 2. Ble etterhvert hardt der også, men beit meg fast såvidt. Måtte slippe noen meter helt mot slutten, men var oppe på 24.04 som er det jeg er god for.

Ut på sykkel ble det raskt klart at det var lite å kjøre med idag. Fikk ikke opp pulsen og ble stiv med engang jeg la på litt trykk. Ble syklende med Truls, og jeg hadde mer en nok med å holde følge. Vi tapte ikke mye til teten på runde 1, men det rant på noen minutter på runde 2 og vi kom sammen inn til T2 såvidt utenfor topp 10.

Truls fikk luke ut på løp, og jeg måtte bare finne min egen rytme. tapte fort noen plasser og Truls fikk nesten 40sek forsprang på det meste. Eneste som motiverte meg nå var å prøve å ta igjen han. For å holde meg ubeseiret i familien:-) Ut på runde 2 løsnet endelig Norseman beina litt, og jeg kunne begynne å presse meg litt. Samtidig var Truls iferd med å bli skikkelig sliten foran, så mellom 6 og 7km hentet jeg inn et forsprang på 23 sek. Derfra og inn tok jeg over minuttet på han, men måtte slippe Hans Olav Melberg forbi helt på slutten. Dermed ble det 16.plass totalt og 8.plass i herrer senior.

Hvile nå:-)

Foto: Gerhard Sletten

Norseman 2010 Race Report

Norseman Xtreme Triathlon has been my main goal this year. Starting the season a topp 3 was my goal. But with a severe lift in performance level in Norwegian triathlon, my results this year made it more realistic to get into topp 10. That was my goal leaving for Eidfjord friday morning with my crew.

It was my 3rd attempt on this race, that has grown into a pretty big international race, allthoug it has a limitation on 250 participants. This year they could have done the race 3 days in a row. 640 triathletes wanted to take part in this adventure! My 2005 rookie year saw me get 4th place, way behind course record holder Bjørn Andersson. 2006 was a very hot year (to be Norway) and saw me bonk to a 14th place.

Coming to beautiful Eidfjord, at the end of Hardangerfjorden, always makes me very calm and motivated. Its so beautiful here, and everything is so relaxed. The fantastic Norseman Team makes it even bether. After checking in on Quality Vøringsfossen Hotell I got a short swim-bike-run in, and a good 2h nap before dinner.

The night before an Ironman is never filled with much sleep. Not before Norseman either:-) With an 5am start, and bike-check in at 3am, its not a long night. So with the alarm on 2am I got som bread with jam in, checked in my bike (with lights and reflective west cause we had to go through all the tunnels this year) and got onto the ferry.

Imagine the normal Ironman athmposphere. Put it onto a car-ferry taking you 3,8km out on a 400m deep fjord in the dark. It just has to be experienced! Lots of doubtfull, scared faces. And when it stops 20min before start, the only thing you see is a lot of yellow cayaks way down on the dark sea. 10min before start they open the ferry front. You can jump 10m into the se from here, or take the "chicken door" from the lower deck.

I opted for the "brave jump" and calmly swam to the cayak closest to shore. When the ferry "buuuurrrrrped" us away I swam all I could for 3-400meters. Managed to get into the 3rd pack but did not make it up to the 2nd. My pack splitt in 2, and we where 4 swimming pretty close to shore with me in 3rd all the way. It felt very comfortable and I got a bit scared we swam to slow. But trying to pass and bridge up I realised we had some current against us, and the pace was pretty good. Near the end my lead out men swam a bit to close to shore to my taste, and I could see the other split of group 3 comming from behind to the left. So I crossed over to them and followed them up in 28nd place in 1.06. I was with guys I had planned catching on the bike, so pretty happy. 12min behind the lead.

Onto the bike I had "Team BK Triathlon - Ridley" teammate Even Olsen with me and we started catching people right away through the tunnels. My plan was to ride hard, and try to get as far up as possible without blowing on the run. After the last tunnel, race favorite Henrik Oftedal came by, and I decided to go with him. So did Per Martin Lund. We rode hard on his 10m, sometimes a bit over LT. But we had to let him go just before the Hardanger Plateu started at Dyranut. Riding over the plateu was pretty uneventful, except beeing passed by David Ekroll and catching belgian Wim De Doncker. He did not look very comfortable in Norwegian mountains.

At Geilo, halfway on the bike, me and teammate Even got to work and dropped Per Martin and another Belgian. We where now 7th and 8th on the course and rode hard over the 3 mountains to Uvdal and down to the start of the last clim on the bike, Immingfjell. I felt very strong and kept on pushing with Even following close.

Then....3km from the topp....BANG!! My legs just blew up. Big time. I could barely get to the topp on my 39-25!! Lost over 2min to Even to the topp. Got some coke and gel from my crew passing the summit, but I was still in big trouble. Big trouble. Descending down Tessungdalen, with lifethreathening bad road surface, in 50km/h, and seeing only stars, is not what I recomend anyone. Its a miracle I stayed on the road!

So I was pretty pleased to arrive in T2 in 11th place, and my legs felt ok starting the run. The run in Norseman is 25km flat around Tinnsjøen lake, then a 17km climb ending at Mount Gaustadtoppen. Last 6km is only on rocks and is called zoombie hill among Norsemen. My legs felt ok, but my stomach did not. Had to do 1 port a potty. Then another. And another. My stomach cramped badly after 10k and I was in even more trouble. I was now out of topp 20, but managed to "run" all the way to the start of the climb. I must have looked terrible, cause even my brother looked consernd. Starting the climb i tried to keep running, but it was all over. I had to walk, and had a big talk to myself behind closed doors to even get mental strength to carry on to the topp. I was in a big black hole, and still had 17km to Gaustadtoppen...

My crew tried everything to get me going again. Even other participants crew tried (Thanks!!). But my way to hard biking had made my legs dead, and my stomach very angry. It was going to be a long day just to finish this one!

So I kept on walking, and feeling a tiny bit bether, jogged the last 600m to Stavsro where we left the road and headed into the mountain. I felt confident I would make it to the topp at that point, but when it got steeper I started doubting again. I was a real mess, prbably cause my stomach had not taken up any energy for a good while. I was a zoombie at Zoombie Hill. With 2km to go I had to tell my fantastic crewmate Sven to walk in front of me. All I could focus on was follow his footsteps to the topp.

Making it to the topp in 13h 36min, and 46th place, I was completly wasted. I have never been so tired my whole life. For some minutes I had no clue where I was....

46th was not what I hoped for, but I tried all my best to make it into topp 10.....and is somehove proud I did not give up. I got my 3rd black T-shirt:-)

Norseman - satset alt, og tapte

Lørdagens Norseman Xtreme Triathlon er kanskje den hardeste jeg har gjort av mine 16 Ironman. På Gaustadtoppen etter 13timer og 36min var jeg helt ferdig, både fysisk og psykisk.

En perfekt oppkjøring gjorde meg svært offensiv. Jeg og crew Sven ankom flotte Eidfjord fredag formiddag. Fikk hentet startnummer og booket in på Quality Vøringsfossen. Rakk en planlagt kort økt, med 15min svømmming - 20min sykkel og 10min løp for å få ut bilturen av beina.

Etter Pre-Race var det avslapping og spising. Fikk sovet nesten 2t før middag. Det var bra, for som vanlig ble det lite søvn når vekkerklokka står på 2.00

Rolig og avslappet til frokost, sjekket inn sykkel 0315, og kom meg på ferga. Den fergeturen er spesiell. En utrolig stemning, med mange betenkte ansikter.

Jeg var uvanlig rolig, men alikevel supergira på å komme igang. Hoppet i vannet 10min før start og crawlet rolig bort til kajakken nærmest land. Skuddet gikk og jeg svømte på det jeg hadde i 300-400m. Havnet i gruppe 3, og fant bra bein med en gang. Gruppe 2 var bare 20m foran, men klarte ikke komme meg opp til den. Etterhvert ble vi 4stk på en rekke som svømte ganske nærme land. Det gikk utrolig lett. Jeg var noen ganger bekymret for at det gikk for sakte. Men når jeg la meg ut og prøvde å svømme fra, skjønte jeg at det gikk mer enn fort nok. En svært bra gruppe å ligge i.

Når vi nærmet oss Eidfjord synes jeg at de 2 foran fortsatte litt for nærme land ifht båten som lå med lyset. Og litt bak til venstre så jeg et felt på 6-7man komme litt raskere enn vi svømte. Bestemte meg derfor for å dra over til dem, og få en mer rett bane mot vendebåten. Det fungerte perfekt og jeg ble med denne gruppa til land. Kom opp på 1.06 sammen med Even Olsen, Per Martin Lund & co. Fikk sekundering på 12min bak tet, og 3min bak Erik Gulddhav. Med Even rett bak, og Henrik Oftedal fortsatt i vannet, var jeg litt lenger fram en jeg faktisk hadde håpet å være.

På med lys på sykkelen og refleksvest så bar det av gårde. Tråkket tunnelene sammen med Per Martin og Even, og tok igjen mange andre. Erik Guldhav forsvant bakover og det gikk superlett. Jeg hadde bestemt meg for å dra til på sykkel i år. En liten test. Det fikk bære eller briste.

Så når storfavoritt Henrik Oftedal kom bakfra ut av tunnellen ved Vøringsfossen bestemte jeg meg for å følge etter. Det samme gjorde Per Martin, mens Even slapp. Det gikk fort. Til tider på terskel og vel så det. Men jeg hang greit med på 10meteren hans. Halveis til Dyranut gikk Per Martin forbi og la seg 10m bak Henrik. Men den slapp han etterhvert, og jeg fant ut at å gå rundt og etter Henrik ville være det samme som selvmord.

Per Martin kjørte litt fra over Dyranut og over vidda skjedde ikke så mye mer enn at David Ekroll suste forbi, og jeg tok igjen en Belgier. Kjørte Per Martin inn igjen rett før Geilo, og da kom også Even opp til oss igjen. Jeg og Even kjørte hardt over de 3 toppne til Uvdal. Tok igjen enda en belgier og var oppe på 7. og 8. plass. Jeg følte meg superpigg og fortsatte kjøret opp Immingfjell med Even rett bak.

Men så.......PANG! 3km før toppen på Imming var det helt slutt. Helt uten forvarsel var jeg plutselig helt tom. Så vidt jeg kom meg opp på letteste giret. Tapte over 2min til Even opp til toppen. Der fikk jeg i meg gel og Cola, som hjalp litt. Men det var skikkelig krise.

Tessungdalen er det værste jeg har opplevd på sykkel noen gang. 50km/t på livsfarlig dumpete asfalt, med synsforstyrrelser, er ikke å anbefale. I tilegg frøys og skalv jeg som et aspeløv. Jeg var mildt sagt glad for å komme til Austbygda og T2 som nummer 11.

Var kjørt, men la igang på løp. Måtte kjapt en tur på do, men beina flytta seg greit. Så en tur til på do. Så en til. Magen hadde ikke tålt kjøret tydeligvis? Jeg raste etterhvert bakover i feltet. Var ute av topp 20 før jeg kom til bakkene. Greide å holde meg noenlunde "løpende" dit, men med 6 dostopp og kramper i magen gikk det seint. Inn i bakken var det bare å innse at det ble en lang dag for å komme til toppen. Etter noen minutter i bakken måtte jeg ta en alvorlig prat med meg selv bak "lukkede dører" for å finne styrke til å komme meg opp. Mitt fantastiske crew prøvde alle triks for å få meg igang igjen, men det var kun snakk om å komme seg opp nå.

På Stavsro følte jeg meg ok, men løpe var det ikke krefter igjen til. Etterhvert som det ble brattere sa kroppen mer og mer ifra om at dette måtte ta slutt snart. Jeg sendte Sven foran og fulgte bare etter beina hans som en zoombie. En zoombie på zoombie hill. Kun et mål for øye, å få slutt på helvetet, og komme seg på toppen. Har aldri vært mer sliten, og karret meg såvidt over kanten og mållinja. Var helt bortreist, og viste vel egentlig ikke annet enn at jeg kunne hvile nå.....

Det ble en 46.plass. Ikke helt det jeg satset på. Men jeg satset hvertfall......

Resultater her: http://www.box.net/shared/57qx1uezo1